VICTORIA – NASJONAL JAZZSCENE, FREDAG 3. SEPTEMBER 2021: Det begynner å bli en stund siden vi har sett og hørt Cortex på en scene. Men ved nærmere ettertanke gjelder jo det – av naturlige grunner – de aller fleste band og musikere. Derfor blir det en hyggelig kveld i lag med ett av våre favorittband blant de ikke lenger fullt så unge og lovende norske jazzmusikere.
Vi må vel også erkjenne at tiden har gått, og at de som kom ut av jazzutdanningene rundt omkring i årene etter 2000, ikke lenger kan anses for å være unge og lovende. Men må ses som fullt befarne, modne musikere med en klart uttrykk. Om de ikke lenger er like unge, lovende og vakre som de var, er de allikevel fortsatt på vei. Hva det innebærer for oss selv vil vi ikke en gang begynne å spekulere i.
Mot hva eller hvor de er på vei, får tiden vise. Det er ikke målet som er det viktigste, det er veien. Cortex er fortsatt på vei. I fjor høst, mens vi alle var koronastengt, slapp kvartetten sin sjette plate «Legal Tender», ei skive som raskt ble anmeldt på salt peanuts*.
I all idrett er det viktig med mengdetrening. Så også i jazz, det være seg om det er med eller uten tilløp. I løpet av fjoråret sa trommeslageren Gard Nilssen takk for seg i bandet etter ti år, og Dag Erik Knedal Andersen trådte inn på den nye plassen. Nå har han tydeligvis fått justert og tilpasset sin plass i dette ensemblet. Sammen med Thomas Johansson på trompet, Kristoff Berre Alberts på saksofoner og Ola Høyer på kontrabass, leverer Knedal Andersen varene.
Et tydeligere innslag av dansbare rytmer – kanskje til og med et sterkere preg av Rio de Janeiro – synes for denne anmelder å være resultatet. Men frykt ikke, det karakteristiske Cortex-soundet er på plass. Ikke minst drevet fram av to eminente blåsere, trompetisten Johansson og saksofonisten Alberts. Begge trygt plassert blant de fremste musikerne i landet i dag, innenfor det vi betegner som «improvisert og annen sterk musikk».
For sterkt er det, energisk, akustisk med strålende bidrag fra alle fire. Nytt materiale og eldre låter. Knedal Andersens låt «Oslo» opplever jeg skriker etter en tekst, som en slags moderne revyvise. Tittelen til låta «Church Key» lærer vi er slang for flaskeåpner, eller idiomatisk nærmere, en øljekk. Vi kan vel derfor si at låta kommer med et «Pop!» eller «Puff!»! Det er i hvert fall mye fart og luft i musikken til Cortex.
Kveldens siste låt er et ekstranummer som lar oss danse ut i natta. «Danse, danse, dokka mi» het det i ei gammel vise vi sang på som barn. Danse, danse selv, sa dokka i dag.
Tekst og foto: Johan Hauknes
