
Den norske kvartetten Cortex, har i flere Är vÊrt ett av de tÞffeste jazzbanda pÄ markedet. De har til nÄ utgitt seks plater, de fleste pÄ det portugisiske selskapet Clean Feed, mens de to fÞrste ble utgitt pÄ henholdsvis Bolage og Gigafon Records.
Kvartetten har hele tiden bestÄtt av trompeteren Thomas Johansson, saksofonisten Kristoffer Berre Alberts, bassisten Ola HÞyer og trommeslageren Gard Nilssen. Men med denne utgivelsen vinker Nilssen farvel til bandet, mest pÄ grunn av at han vil bruke mer tid til familien, pluss at han har litt for mange jern i ilden musikalsk etter egen mening. Men den nye trommeslageren, Dag Erik Knedal Andersen, kommer nok ikke til Ä endre lydbildet i kvartetten nevneverdig, siden komposisjonene i stor graf blir gjort av Johansson, og at de fremdeles vil presentere utsÞkt, energisk, akustisk jazz for fansen. De har turnert mye i Norge, pluss at de har spilt i Sverige, Tyskland, Tsjekkia, Belgia, Frankrike, Italia, Slovenia, Portugal, USA og Japan. Og hvorfor ikke Danmark og Finland er med pÄ listen, bÞr kanskje noen i de respektive landene se nÊrmere pÄ. For Cortex er alltid en suksess pÄ scenen, og de leverer alltid moderne, hardtslÄende jazz pÄ Þverste hylle.
PÄ den nye platen fÄr vi sju lÄter som befinner seg trygt innenfor «Cortex-konseptet», selv om vi blir litt ettertenksomme i starten, hvor de begynner uvanlig stille og rolig. Men med Nilssens nesten «truende» trommer i bakgrunnen, vet vi at dette vil gÄ «rette veien».
Musikken ligger i et landskap som lett kan assosieres til Ornette Colemans tidlige periode, hvor han samarbeidet med Don Cherry. Men hos Cortex blir denne inspirasjonen tatt med over i vÄr tidsalder, og vi fÄr de fires egen energiske musikk med 60-tallet i balspeilet.
I Äpningssporet fÄr vi virkelig mÞte saksofonist Berre Alberts i en lÄt som kunne vÊrt hentet rett fra Colemans settliste. Her virker det nesten som om Nilssen skal sette ett endelig punktum for sin medvirkning i bandet, for han er nesten ikke til Ä stoppe i lÞpet av de sju-og-et-halvt minuttene «Anthem For The Uneasy» varer.
I andresporet, «Standby», legger Nilssen et fint og rytmisk bakteppe for de andre, sammen med HÞyers bass, mens vi i den heftigere «GTM», tas med tilbake til Coleman og strÄlende bass-spill av HÞyer og en fin og drivende trompetsolo av Johansson, og , som alltid, utsÞkt altsaksofonspill fra Berre Alberts. «I-95» swinger upÄklagelig, og «10-4» Äpner med spennende trompet, med mye «luft», fÞr de andre kommer inn, og vi fÄr en typisk Cortex-ballade, mens «Blue Gromka» Äpner med deilig bass-spill, og vi fÄr en energiske og fine solier fra Johansson og Berre Alberts, mens Nilssen og HÞyer hele tiden holder intensiteten oppe i bakgrunnen.
SÄ gÄr de fire inn for landing med «Loose Blues», som er en seig blues, som tar bandet litt ned etter de mange energiutladningene. Her kommer ogsÄ Nilssens sÊregne trommespill godt fram, og det er en nydelig avslutning pÄ en deilig plate.
Men hvis du ikke er rask nok til Ä plukke ut platen, kommer det et ikke navngitt bonusspor, hvor det kan hÞres ut som om Gard Nilssen ikke helt vil slippe bandet, og setter i gang en trommerytme som HÞyer hiver seg pÄ, og Johansson legger seg pÄ toppen og det hele er pur glede. Dette er en slags afrikansk-inspirert sak, hvor en musiker som Chris McGregor og hans gode venner fra eksiltiden i England lurer i bakgrunnen, fÞr det hele fades ut og platen er ferdig.
Jan Granlie
Thomas Johansson (tp), Krstoffer Berre Alberts (s), Ola HĂžyer (b), Gard Nilssen (dr, perc)