BERGEN JAZZFORUM, 11. FEBRUAR 2022: Etter en stri tørn med flytting og utpakking fra Fredriksberg midt i København til Voss i Norge, var det endelig godt å komme seg til Bergen for å høre frittgående og kreativ jazz igjen. Og når det dansk/norske bandet Emmeluth’s Amoeba gjester nabobyen, var det bare å komme seg på toget vestover for å få med den nest siste konserten på kvartettens ukelange Norges-turné. De startet på Kampenjazz i Oslo søndagen før, og ryktene derfra gikk på at det hadde vært en utmerket konsert.
I starten av turneen måtte pianisten Christian Balvig holde seg godt isolert på Amager i København på grunn av en viss pandemi som hadde rammet han, så på de to første jobbene var den belgiske og norskboende pianisten Jonas Cambien med som vikar. Men ellers hadde de andre musikerne holdt seg friske, det vil si gitaristen Karl Bjorå og trommeslageren Ole Mofjell, ved siden av Signe Emmeluth selv på altsaksofon.
Dette er musikere som vi ofte har hørt i Klub Primi i København i forskjellige konstellasjoner. Og Emmeluth var tidligere med på å gjøre de siste årenes beste konsert på klubben sammen med trommeslageren Kresten Osgood og med et ytterst spennende innhopp av den amerikanske kornettisten Kirk Knuffke (anmeldelse av den konserten kan du lese HER). Emmeluth er opprinnelig dansk, men har valgt å bosette seg i Norge og Oslo sammen med Karl Bjorå. Ole Mofjell har også bodd en periode i København, men i likhet med en del andre musikere som har hatt en tid i København, har han flyttet tilbake og bor nå i Oslo.
Pianisten Christian Balvig er ikke så ofte å høre på jazzscenene rundt om. I Danmark regnes han egentlig mer som komponist enn frittgående pianist, og han har laget musikk til en rekke, danske filmer og tv-serier, samt verk for større, klassiske ensembler, så som Copenhagen Phil, filmen «Human Fly» med mer.
Og sammen skapte de fire en strålende konsert i det fritt improviserte denne kvelden på Sardinen i Bergen. Emmeluth er det ubestridte leder for kvartetten med sitt energiske og spennende altsaksofonspill, som alltid er interessant å lytte til. Men denne kvelden var det i første rekke Balvig som imponerte med strålende pianospill. Han kan sin frie improvisasjon, og minnet om en blanding av McCoy Tyner, Don Pullen og tidvis Cecil Taylor i sin «kamp» med flygelet. Og alt han foretar seg på de sorte og hvite tangentene ser like enkelt ut. Han har en enorm teknikk og hans frapperende spill var nok til å sette de få som hadde møtt opp denne regntunge kvelden i ekstase.
Trommeslager Mofjell passer perfekt inn i en slik sammenheng. Siden jeg hørte han første gang, i København for en del år siden, har han utviklet seg enormt som trommeslager. Han kan tidvis minne om Paal Nilssen-Love, men ikke denne kvelden. Da var han den som holdt det hel sammen med utsøkt komp og noen få, og ikke altfor lange, trommesolier. Han er lyttende og pådrivende, samtidig som han har sitt personlige spill som fungerer perfekt sammen med de tre andre.
Karl Bjorå er en gitarist som, ikke alltid, er den som stikker seg mest fram. Men i de sekvensene han gjorde det denne kvelden, fikk jeg en følelse av noe James Blood Ulmer-aktig i spillet, og musikken til Ornette Coleman.
Og Ornette Coleman er en slags felles innfallsvinkel for denne musikken. Selv om Emmeluth ikke har den samme skarpe tonen i altsaksofonen som Ornette, er det noe med «attityden» i spillet og hvordan improvisasjonene angripes som kan sammenlignes. Og sammen skapte de fire et musikalsk univers som var strålende.
Kvartetten avsluttes sin uke lange Norges-turné i Stavanger i går kveld, og jeg regner med at de fikk sparket og slått godt fra seg også der nede, før de returnerte til Oslo og København.
Og la det ikke gå altfor lang tid før de fire igjen er på plass på scenen. Nå gleder jeg meg til å høre Emmeluth igjen med sitt bestillingsverk «Banshe» på Vossa Jazz den 8. april. Og vi kan love omtale av den konserten, og alle de andre konsertene på den utmerkede festivalen når den tid kommer.
Tekst og foto: Jan Granlie
Signe Emmeluth
Christian Balvig
