BERGEN IMPROKLUBB, VICTORIA CAFÉ OG PUB, 28. APRIL 2022: Når man er i Bergen, og har satt av noen dager til jazz, og det er konsert på Bergen Improklubb på Victoria Café og Pub, burde det, for alle som er interessert i ung, fremadstormende jazz, være obligatorisk å møte opp. Derfor stilte man tidlig på den litt «lurvete» puben i Kong Oscarsgate, for å få med seg det nyeste av det nye som foregår i det rike jazzlivet i den rare byen mellom de sju fjellene.

Denne torsdagskvelden fikk vi høre to band. Først en trio med pianisten Isach Skeidsvoll, bassisten Olav Imerslund og trommeslageren Amund Nordstrøm – tre musikere som er studenter ved Griegakademiet i Bergen, og som over lengre tid har spilt sammen på øverommet, men sjelden te i det offentlige. Deretter fikk vi et møte med Bliss Quintet, som vi for en stund siden anmeldte debutplaten til her, på salt peanuts*, ne plate som hadde fått tittelen «Dramaqueen» (anmeldelsen kan du lese HER.).

Et nytt pianofenomen fra Molde
Molde er en liten by lenger nord på Vestlandet som siden tidlig på 60-tallet har hatt ry på seg som en aktiv og god jazzby. Moldejazz og Storyville Jazz Club har vært en stor inspirasjonskilde for det lokale jazzliv, men det går noen år mellom hver gang man fostrer spennende og originale jazzpianister i byen. Ikke siden Erling Aksdahl jr., og da snakker vi noen tiår tilbake, har byen avlet en pianist som Isach Skeidsvoll (hovedbildet). Men her er han! Snart ferdig utdannet var Griegakademiet i Bergen, og med en spillestil som overgår mange i dagens, norske jazz. Jeg overhørte en samtale han hadde får konserten, hvor han trakk fra Thelonious Monk, Cecil Taylor og Earl Hines som sine storeinspirasjonskilder. Og jo, det er mye av særlig de to første i hans spill, men jegvil også trekke fram salige Misha Mengelberg som en som Skeidsvoll, bevisst eller ubevisst, kan sammenlignes med. Og hvis du setter Mengelberg, Monk og Taylor inn i jazzhistorien, så ender du, mer eller mindre, hos Duke Ellington. Og akkurat i dette skjæringspunktet mellom det kompositoriske hos Ellington, det skjeive og spennende spillet til Mengelberg og Monk, og friheten i Taylors musisering, så er du der hvor Skeidsvollbefinner seg akkurat nå. Mesterlig pianospill, hvor han, på tross av et temmelig «råttent» piano, ga oss et spark i mellomgulvet som gjorde svært godt denne litt kalde vårkvelden.

Hans medspillere, bassisten Olav Imerslund og trommeslageren Amund Nordstrøm ble satt litt i skyggen av Skeidsvolls eminente og kreative pianospill, men vi merket oss fine bidrag, både i triospillet og i noen utmerkede solier fra Imerslund og kreativt komp innerst i kroken av Nordstrøm.

Jeg har aldri hørt Skeidsvoll eller de to andre musikerne hverken på konsert eller plate tidligere, men jeg har hørt rykter om Skeidsvolls kreative spill. Og denne trioen overbeviste meg om at det gror godt i den friere jazzen på Griegakademiet. En strålende åpning på kvelden!

Frisk release med Bliss Quintet
Bliss Quintet har sitt utgangspunkt på «jazzlinja» ved NTNU i Trondheim, hvor nesten altfor mange, strålende band, har sitt utgangspunkt. Dette er en spennende kvintett som består av Oscar Andreas Haug på trompet, Zakarias Meyer Øverli på saksofon, Benjamin Gisli Einarsson på piano Gard Kronborg på femstrengs bass a la Steve Swallow og Rino Sivathas på trommer. Komponeringen er fordelt på de enkelte musikerne i bandet, og for tiden har musikerne spredd seg utover landene, hvor to er bosatt i København, to i Trondheim og en i Oslo. Men dette gir musikerne nye perspektiver og syn på musikken, noe som kom godt fram i det settet vi fikk høre denne kvelden, hvor vi både fikk musikk fra deres utmerkede debutplate på Jazzland, pluss noen nye komposisjoner som er gjort etter at platen ble innspilt.

Og det er en strålende kvintett vi fikk høre. Pianisten Benjamin Gisli Einarsson, som opprinnelig kommer fra Island, men er blitt værende i Trondheim, er en strålende pianist som er den som legger flere av føringene for bandets solier. Hans ensemblespill er stødig og fint, og han er en kreativ musiker, som ikke går like langt som Skeidsvoll i varierende uttrykk, men som er stabil og spennende i spillet. Trommeslageren Rino Sivathas er en av musikerne som nå har adresse i København, noe man nesten kan høre i spillet hans. For hans energiske og pådrivende spill ligger ikke veldig langt unna det vi i mange år har fått fra trommeslageren Stefan Pasborg nede i «flatlandet». Og bassisten Gard Kronborg, som fremdeles har adresse i Trondheim, er nesten et band i seg selv. Med femstrengs bass, som ligner svært på den bassen Steve Swallow bruker, som ser ut som en forvokst el.bass, men som er bygd som en akustisk gitar, bare større i størrelsen, bruker han den både som et fint kompinstrument, men minst like mye som solistinstrument, noe som kom godt fram i avslutningslåta, Egberto Gismontis «Equilibrista» fra den utsøkte innspillingen «Folk Songs» med Gismonti, bassisten Charlie Haden og saksofonisten Jan Garbarek fra 1979.

Og fremst i bandet finner vi trompeteren Oscar Andreas Haug og saksofonisten Zakarias Meyer Øverli. Meyer Øverli er den eneste av musikerne som har flyttet til Oslo, og som er en musiker som  bidrar godt i ensemblespillet, men jeg synes kanskje han har en litt «flat» og upersonlig tone i tenorsaksofonen, som gjøre at vi ikke fester oss godt nok ved soliene hans. Men han er en god tekniker. Han har gode ideer som han fremfører på en overbevisende måte, og det kan godt være det er jeg som har en litt for sær smak når det gjelder tenorsaksofonister – for hans spill er overbevisende, og vi ser fram til å høre han igjen ved en senere anledning.

Den som fremstår som en slags bandleder – i alle fall er det han som introduserer låtene på scenen, og er en av de mest brukte komponistene i bandet, er trompeteren Oscar Andreas Haug. Og her har den norske jazzen fått nok en utmerket trompetist man bare må dra veksler på. Han har også flyttet til København, og slik jeg kjenner jazzen i «kongens by» vil byens jazzliv ha godt av å ha fått denne musikeren til byen. For han er en utsøkt trompetist – ikke veldig ulik danske Kasper Tranberg, med fint spill i det øvre registeret, samtidig som han både skriver og tolker noen utsøkte ballader.

Og sammen er Bliss Quintet et samspilt og utmerket band som bør få plass på en rekke jazzklubbprogrammer framover. At Bugge Wesseltoft og Sten Nielsen i Jazzland Records har grepet fatt i bandet og fått debutplaten utgitt, tyder på at selskapet virkelig har nese for den unge jazzscenen og vet å smi mens jernet er varmt, for dette er en kvintett som vil kunne være med på å prege deler av det norske og internasjonale jazzliv i mange år.

Tekst og foto: Jan Granlie

Liberal prispolitikk på Bergen Improklubb

Olav Imerslund

Amund Nordstrøm

Bliss Quintet

Oscar Andreas Haug i Bliss Quintet

Zakarias Meyer Øverli i Bliss Quintet

Benjamin Gisli Einarsson i Bliss Quintet

Gard Kronborg i Bliss Quintet

Rino Sivathas