BERGEN IMPROKLUBB, VICTORIA CAFà OG PUB, 28. APRIL 2022: NÄr man er i Bergen, og har satt av noen dager til jazz, og det er konsert pÄ Bergen Improklubb pÄ Victoria Café og Pub, burde det, for alle som er interessert i ung, fremadstormende jazz, vÊre obligatorisk Ä mÞte opp. Derfor stilte man tidlig pÄ den litt «lurvete» puben i Kong Oscarsgate, for Ä fÄ med seg det nyeste av det nye som foregÄr i det rike jazzlivet i den rare byen mellom de sju fjellene.
Denne torsdagskvelden fikk vi hĂžre to band. FĂžrst en trio med pianisten Isach Skeidsvoll, bassisten Olav Imerslund og trommeslageren Amund NordstrĂžm â tre musikere som er studenter ved Griegakademiet i Bergen, og som over lengre tid har spilt sammen pĂ„ Ăžverommet, men sjelden te i det offentlige. Deretter fikk vi et mĂžte med Bliss Quintet, som vi for en stund siden anmeldte debutplaten til her, pĂ„ salt peanuts*, ne plate som hadde fĂ„tt tittelen «Dramaqueen» (anmeldelsen kan du lese HER.).
Et nytt pianofenomen fra Molde
Molde er en liten by lenger nord pÄ Vestlandet som siden tidlig pÄ 60-tallet har hatt ry pÄ seg som en aktiv og god jazzby. Moldejazz og Storyville Jazz Club har vÊrt en stor inspirasjonskilde for det lokale jazzliv, men det gÄr noen Är mellom hver gang man fostrer spennende og originale jazzpianister i byen. Ikke siden Erling Aksdahl jr., og da snakker vi noen tiÄr tilbake, har byen avlet en pianist som Isach Skeidsvoll (hovedbildet). Men her er han! Snart ferdig utdannet var Griegakademiet i Bergen, og med en spillestil som overgÄr mange i dagens, norske jazz. Jeg overhÞrte en samtale han hadde fÄr konserten, hvor han trakk fra Thelonious Monk, Cecil Taylor og Earl Hines som sine storeinspirasjonskilder. Og jo, det er mye av sÊrlig de to fÞrste i hans spill, men jegvil ogsÄ trekke fram salige Misha Mengelberg som en som Skeidsvoll, bevisst eller ubevisst, kan sammenlignes med. Og hvis du setter Mengelberg, Monk og Taylor inn i jazzhistorien, sÄ ender du, mer eller mindre, hos Duke Ellington. Og akkurat i dette skjÊringspunktet mellom det kompositoriske hos Ellington, det skjeive og spennende spillet til Mengelberg og Monk, og friheten i Taylors musisering, sÄ er du der hvor Skeidsvollbefinner seg akkurat nÄ. Mesterlig pianospill, hvor han, pÄ tross av et temmelig «rÄttent» piano, ga oss et spark i mellomgulvet som gjorde svÊrt godt denne litt kalde vÄrkvelden.
Hans medspillere, bassisten Olav Imerslund og trommeslageren Amund NordstrÞm ble satt litt i skyggen av Skeidsvolls eminente og kreative pianospill, men vi merket oss fine bidrag, bÄde i triospillet og i noen utmerkede solier fra Imerslund og kreativt komp innerst i kroken av NordstrÞm.
Jeg har aldri hÞrt Skeidsvoll eller de to andre musikerne hverken pÄ konsert eller plate tidligere, men jeg har hÞrt rykter om Skeidsvolls kreative spill. Og denne trioen overbeviste meg om at det gror godt i den friere jazzen pÄ Griegakademiet. En strÄlende Äpning pÄ kvelden!
Frisk release med Bliss Quintet
Bliss Quintet har sitt utgangspunkt pĂ„ «jazzlinja» ved NTNU i Trondheim, hvor nesten altfor mange, strĂ„lende band, har sitt utgangspunkt. Dette er en spennende kvintett som bestĂ„r av Oscar Andreas Haug pĂ„ trompet, Zakarias Meyer Ăverli pĂ„ saksofon, Benjamin Gisli Einarsson pĂ„ piano Gard Kronborg pĂ„ femstrengs bass a la Steve Swallow og Rino Sivathas pĂ„ trommer. Komponeringen er fordelt pĂ„ de enkelte musikerne i bandet, og for tiden har musikerne spredd seg utover landene, hvor to er bosatt i KĂžbenhavn, to i Trondheim og en i Oslo. Men dette gir musikerne nye perspektiver og syn pĂ„ musikken, noe som kom godt fram i det settet vi fikk hĂžre denne kvelden, hvor vi bĂ„de fikk musikk fra deres utmerkede debutplate pĂ„ Jazzland, pluss noen nye komposisjoner som er gjort etter at platen ble innspilt.
Og det er en strÄlende kvintett vi fikk hÞre. Pianisten Benjamin Gisli Einarsson, som opprinnelig kommer fra Island, men er blitt vÊrende i Trondheim, er en strÄlende pianist som er den som legger flere av fÞringene for bandets solier. Hans ensemblespill er stÞdig og fint, og han er en kreativ musiker, som ikke gÄr like langt som Skeidsvoll i varierende uttrykk, men som er stabil og spennende i spillet. Trommeslageren Rino Sivathas er en av musikerne som nÄ har adresse i KÞbenhavn, noe man nesten kan hÞre i spillet hans. For hans energiske og pÄdrivende spill ligger ikke veldig langt unna det vi i mange Är har fÄtt fra trommeslageren Stefan Pasborg nede i «flatlandet». Og bassisten Gard Kronborg, som fremdeles har adresse i Trondheim, er nesten et band i seg selv. Med femstrengs bass, som ligner svÊrt pÄ den bassen Steve Swallow bruker, som ser ut som en forvokst el.bass, men som er bygd som en akustisk gitar, bare stÞrre i stÞrrelsen, bruker han den bÄde som et fint kompinstrument, men minst like mye som solistinstrument, noe som kom godt fram i avslutningslÄta, Egberto Gismontis «Equilibrista» fra den utsÞkte innspillingen «Folk Songs» med Gismonti, bassisten Charlie Haden og saksofonisten Jan Garbarek fra 1979.
Og fremst i bandet finner vi trompeteren Oscar Andreas Haug og saksofonisten Zakarias Meyer Ăverli. Meyer Ăverli er den eneste av musikerne som har flyttet til Oslo, og som er en musiker som  bidrar godt i ensemblespillet, men jeg synes kanskje han har en litt «flat» og upersonlig tone i tenorsaksofonen, som gjĂžre at vi ikke fester oss godt nok ved soliene hans. Men han er en god tekniker. Han har gode ideer som han fremfĂžrer pĂ„ en overbevisende mĂ„te, og det kan godt vĂŠre det er jeg som har en litt for sĂŠr smak nĂ„r det gjelder tenorsaksofonister â for hans spill er overbevisende, og vi ser fram til Ă„ hĂžre han igjen ved en senere anledning.
Den som fremstĂ„r som en slags bandleder â i alle fall er det han som introduserer lĂ„tene pĂ„ scenen, og er en av de mest brukte komponistene i bandet, er trompeteren Oscar Andreas Haug. Og her har den norske jazzen fĂ„tt nok en utmerket trompetist man bare mĂ„ dra veksler pĂ„. Han har ogsĂ„ flyttet til KĂžbenhavn, og slik jeg kjenner jazzen i «kongens by» vil byens jazzliv ha godt av Ă„ ha fĂ„tt denne musikeren til byen. For han er en utsĂžkt trompetist â ikke veldig ulik danske Kasper Tranberg, med fint spill i det Ăžvre registeret, samtidig som han bĂ„de skriver og tolker noen utsĂžkte ballader.
Og sammen er Bliss Quintet et samspilt og utmerket band som bÞr fÄ plass pÄ en rekke jazzklubbprogrammer framover. At Bugge Wesseltoft og Sten Nielsen i Jazzland Records har grepet fatt i bandet og fÄtt debutplaten utgitt, tyder pÄ at selskapet virkelig har nese for den unge jazzscenen og vet Ä smi mens jernet er varmt, for dette er en kvintett som vil kunne vÊre med pÄ Ä prege deler av det norske og internasjonale jazzliv i mange Är.
Tekst og foto: Jan Granlie
Liberal prispolitikk pÄ Bergen Improklubb
Oscar Andreas Haug i Bliss Quintet
Zakarias Meyer Ăverli i Bliss Quintet