OSLO JAZZFESTIVAL, VICTORIA — NASJONAL JAZZSCENE, MANDAG 12. AUGUST 2019: Hanna Paulsberg avsluttet sin konsert med en hyldest til den svenske saksofonisten Fredrik Ljundquist med en komposisjon kalt «Little Big Saxophone». Etter gårsdagens konsert på Oslo Jazzfestival ble det åpenbart at noen må skrive en tilsvarende hyldest til henne. For med lavmælt, nedpå tilstedeværelse stod hun og resten av bandet for en konsert full av nyskaping, tradisjon, kommunikasjon, subtil improvisasjon, overraskelse og fri groove, en konsert jeg vil huske lenge.

Det er ingen tvil om at saksofonisten Hanna Paulsberg representerer noe av det mest spennende som skjer i norsk jazz for tiden. Hun har ikke holdt på i mange år, men har likevel rukket å sette sitt preg på jazzscenen med egne og andres prosjekter. Trioen Gurls var noe av det hippeste som skjedde i norsk musikkliv i fjor, uansett genre. Hanna Paulsberg Concept startet som et eksamensprosjekt ved jazzlinja på NTNU, og har fire utgivelser bak seg, fra «Waltz for Lilli» (2012) til fjorårets «Daughter of the sun». På sistnevnte medvirker den svenske trompetisten Magnus Broo, som også var gjest denne kvelden.

Paulsberg har en unik tone og frasering, noen ganger lavmælt, noen ganger kraftfullt, men aldri brautende. Jeg hører vendinger i hennes løp som jeg ikke har hørt før. Og for et band! Oscar Grönberg på piano, Trygve Waldemar Fiske, kontrabass, Hans Hulbækmo trommer og nevnte Magnus Broo. Den musikalske kommunikasjonen virker uhindret og fri, musikerne følger, inviterer og utfordrer hverandre. Noen ganger fortaper jeg meg helt i Hans Hulbækmos trommespill, så stappfullt av nyanser og oppfinnsomhet.

Komposisjonene er også noe for seg selv. Flere sitter i kroppen lenge etter konsertslutt, som Trygve Waldemar Fiskes «Serianna» og en vakker melodi mot slutten av konserten, «Rea». Dette var en konsertopplevelse som berørte indre sanser og løftet sinnet.

Tekst: Carl Petter Opsahl
Foto: Recep Øzeke/Oslo Jazzfestival