Nye skiver og bĂžker


flere skiver og bĂžker...

VĂ„re podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bĂžr ha


flere anbefalte skiver...

VĂ„re beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Hanna Paulsberg – store lille saksofonist

OSLO JAZZFESTIVAL, VICTORIA — NASJONAL JAZZSCENE, MANDAG 12. AUGUST 2019: Hanna Paulsberg avsluttet sin konsert med en hyldest til den svenske saksofonisten Fredrik Ljundquist med en komposisjon kalt «Little Big Saxophone». Etter gĂ„rsdagens konsert pĂ„ Oslo Jazzfestival ble det Ă„penbart at noen mĂ„ skrive en tilsvarende hyldest til henne. For med lavmĂŠlt, nedpĂ„ tilstedevĂŠrelse stod hun og resten av bandet for en konsert full av nyskaping, tradisjon, kommunikasjon, subtil improvisasjon, overraskelse og fri groove, en konsert jeg vil huske lenge.

Det er ingen tvil om at saksofonisten Hanna Paulsberg representerer noe av det mest spennende som skjer i norsk jazz for tiden. Hun har ikke holdt pÄ i mange Är, men har likevel rukket Ä sette sitt preg pÄ jazzscenen med egne og andres prosjekter. Trioen Gurls var noe av det hippeste som skjedde i norsk musikkliv i fjor, uansett genre. Hanna Paulsberg Concept startet som et eksamensprosjekt ved jazzlinja pÄ NTNU, og har fire utgivelser bak seg, fra «Waltz for Lilli» (2012) til fjorÄrets «Daughter of the sun». PÄ sistnevnte medvirker den svenske trompetisten Magnus Broo, som ogsÄ var gjest denne kvelden.

Paulsberg har en unik tone og frasering, noen ganger lavmÊlt, noen ganger kraftfullt, men aldri brautende. Jeg hÞrer vendinger i hennes lÞp som jeg ikke har hÞrt fÞr. Og for et band! Oscar Grönberg pÄ piano, Trygve Waldemar Fiske, kontrabass, Hans HulbÊkmo trommer og nevnte Magnus Broo. Den musikalske kommunikasjonen virker uhindret og fri, musikerne fÞlger, inviterer og utfordrer hverandre. Noen ganger fortaper jeg meg helt i Hans HulbÊkmos trommespill, sÄ stappfullt av nyanser og oppfinnsomhet.

Komposisjonene er ogsÄ noe for seg selv. Flere sitter i kroppen lenge etter konsertslutt, som Trygve Waldemar Fiskes «Serianna» og en vakker melodi mot slutten av konserten, «Rea». Dette var en konsertopplevelse som berÞrte indre sanser og lÞftet sinnet.

Tekst: Carl Petter Opsahl
Foto: Recep Øzeke/Oslo Jazzfestival

Skriv et svar