VINTERJAZZ, BRORSON KIRKE, KØBENHAVN, 17. FEBRUAR 2019: … sa min sidemann, en svenske som stadig dukker opp på de spennende konsertene i København, etter kveldens konsert i Brorson kirke på Nørrebro med pianisten Simon Toldam og hans trio, som også inbefatter Nils Bo Davidsen på bass og Knut Finsrud på trommer.
Og svensken hadde helt rett i sin oppfatning av konserten. For det var mye Feldman i den musikken Toldam har skrevet for denne trioen, og deres nye plate, «OMHU», som dette var lanseringskonserten til.
Trioen har eksistert i denne formasjonen siden 2002, og bare det er en bragd i det kokende jazzlivet i København. Toldam og Davidsen hører man ofte i en rekke forskjellige andre sammenhenger, og deres duo, hvor Davidsen spiller cello, er strålende. Mens Finsrud, også en emigrert nordmann, hører man ikke så ofte i byen. I alle fall ikke i sammenhenger som dette.
Vi fikk en konsert som var delt i tre deler, hvor man fordelte låtene fra platen utover i de tre avdelingene. Ikke slik at de tok en pause mellom hver avdeling, men bare såpass lenge at musikerne fikk en pustepause. Noe som helt sikkert var nødvendig, for selv om musikken ikke raste av gårde, så var det en intensitet og nerve i alt de tre foretok seg, som garantert er slitsomt å gjennomføre.
Simon Toldam er, uten tvil, en av Danmarks mest spennende pianister. For ikke lenge siden gjorde han konsert med en annen av sine trioer i JazzCup, hvor de gjorde sine versjoner av Thelonious Monks komposisjoner, noe som var en av de beste konsertene jeg har hørt på svært lenge. Og så var han igjen på plass, med sin faste trio, for å spille sin egen musikk.
Han fortalte før konserten at tittelen «OMHU» kom fra hans bestefar som var en omhyggelig person. Og slik var også musikken vi fikk høre. Her var ikke mye basert på tilfeldigheter, men heller at de tre dykket dypt ned i komposisjonene og trakk fram de beste sidene av dem. Jeg har hørt på platen (blir anmeldt om noen dager), og i forhold til den, slapp de seg, naturlig nok, mer løs i konsertsituasjonen. Toldam og Davidsen kjenner hverandre omtrent som siamesiske tvillinger, og vet hva den andre vil spille til enhver tid. Finsrud er den som av og til blir værende litt på utsiden av det tette båndet mellom de to, og må kjempe sor å komme inn i «sirkelen». Men det klarer han med bravur, og hans spill, som best kan sammenlignes med hvordan Thomas Strønen trakterer trommene, er kreativt og spennende, og passer perfekt inn i trioen.
Jeg har tidligere skrytt av de to foregående platene til trioen «Kig Op 14» og «Kig Op 15», som kom for få år siden, men da jeg hørte det de spilte denne kvelden fra den nye plata, føler jeg at de tre har utviklet musikken ytterligere. Musikken er mer «minimalistisk», Davidsens bass er mer fremtredende og det lyriske har fått en klar føring i spillet. Og måten Toldam spiller på, ligger tett på det man kan høre hos Morton Feldman, selv om man her har med bass og trommer som komp. Noe kan nesten høres ut som bearbeiding av salmer og folkemusikk, mens andre ting har alle seks føttene godt plantet i jazzen etter for eksempel Bill Evans, uten at det blir i nærheten av noe plagiat.
Dette var siste konsert i Brorson under dette årets Vinterjazz, men de lover å komme med flere jazzkonserter framover, så mye kan tyde på at man kan bli en relativt fast kirkegjenger med Brorson kirke og Koncertkirken i nærhet av der man holder hus i «kongens by».
Og avslutningen på Vinterjazzen i Brorson kirke var en søndagskveld verdig. Nydelig musikk fra tre av Københavns mest spennende musikere, og med storslagne komposisjoner fra Simon Toldam.
Tekst og foto: Jan Granlie
Nils Bo Davidsen
Knut Finsrud
Simon Toldam
