TEDANS, ØSTRE, BERGEN 24. SEPTEMBER 2022: På statskanalen, NRK, var man i gamle dager svært bevisste på å gi barna «riktig», pedagogisk opplæring. Et av prosjektene var det som nesten alltid ble introdusert som «Leikestove», for man skulle selvsagt ha inn 25% nynorsk, også i introduksjonene. Her kunne man oppleve NRK-legenden Vibeke Sæther i fri utfoldelse i 21 minutter i beste «grusbane»-fjernsyn. Programmet gikk på norsk fjernsyn i perioden 1971 til 1980, og var basert på BBCs konsept Play School, og var lagt opp på en ytterst pedagogisk måte der barna skulle få et innblikk i de voksnes verden på en måte som barn forsto. Et spesielt tema var utgangspunkt for hver episode.
Og denne lørdagen i september, skulle vi få oppleve en forlengelse, fornying og adskillig mer kreativ, man kanskje ikke like pedagogisk, utgave av «Leikestove» på Tedans i Øvre i Bergen.
På scenen ruslet sen amerikanske saksofonisten Mars Williams, den danske trommeslageren Kresten Osgood, Rosendalbeboeren Christian Meaas Svendsen på bass og Lommedølingen Andreas Røysum på fløyte, klarinett og bassklarinett.
Mars Williams ble født den 29. mai 1955, og er en amerikansk saksofonist, som har vært innom både jazzen og rocken. Han startet med å spille klassisk klarinett i ti år, og gikk deretter over til saksofon i det siste året på videregående, etter å ha blitt påvirket av Eric Dolphy, John Coltrane og Charlie Parker. Han ble med i Association for the Advancement of Creative Musicians hvor han gikk grundig opplæring av grunnleggerne Anthony Braxton og Roscoe Mitchell. Han er en musiker, orkesterleder og arrangør som har spilt med The Waitresses og The Psychedelic Furs. Han skulle bare turnere med The Psychedelic Furs i Australia i en måned i 1983, da den daværende saksofonisten Gary Windo måtte melde avbud til turneen. Etter den vellykkede turneen og oppløsningen av Waitresses, ble han bedt om å fortsette som fast medlem, noe han gjorde til 1989 og senere ble med igjen i 2005. Han har også spilt med Billy Idol, Power Station, Billy Squier, Massacre, Ministry, og Die Warzau og Ike Reilly-Assasination. Men han har også turnert og spilt inn plater med Peter Brötzmann Tentet, Vandermark 5, Cinghiale, Our Daughter’s Wedding og Mark Freelands Electroman, og er bandleder for flere spontane jazzband, så som acid jazz pionerene Liquid Soul, Hal Russell’s NRG Ensemble, Witches & Devils, Slam og XmarsX. Han er aktiv i Chicagos improvisasjonsmiljø og undergrunnsscene, både individuelt og som medlem av kvartetten Extraordinary Popular Delusions.
Kresten Osgood er en av Danmarks viktigste personer innenfor jazzen. Han kan «alt» om jazzhistorien, og kommer stadig opp med nye og spennende prosjekter, samtidig som han har sin egen kvintett gående. Og som driver av klubben 5e, var han i mange år en av premissleverandørene for den danske frijazzen, med det intime og fine konsertlokalet i Kødbyen. Christian Meaas Svendsen har i flere år vært en av norges mest kreative bassister, som nå har valgt å bosette seg i Rosendal, ikke akkurat i «Norges navle», mens Andreas Røysum er en av idealistene for Motvinds mange prosjekter og konserter, og, etter min mening, en av verdens mest spennende jazzklarinettister per i dag.
Røydum, Meaas Svendsen og Osgood spilte på Bergen Improklubb, litt lenger opp i gata, den 21. september i fjor, hvor jeg, på vei til høstens utgave av Vossa Jazz, fikk mulighet til å høre dem. Det ble en strålende konsert (anmeldelse kan du lese HER). Så det var med stor spenning jeg hadde tatt turen til «byen mellom de sju fjell» for å høre de igjen, denne gangen med Mars Williams som fjerde hjul på vogna.
Til minne om Pharoah Sanders
Allerede fra første tone fra Williams forsto vi at her skulle det ikke gis ved dørene. Han kjørte ut i et enormt driv, som de andre kastet seg på, og vi fikk en himmelsk konsert. Og etter hvert som konserten skred fram, følte jeg at dette kunne oppfattes som en hyllestkonsert til Pharoah Sanders, som hadde forlatt denne verden tidligere samme dag. Det var energi fra start til mål, og som femte konsert på turneen, hadde de virkelig funnet hverandre i frijazzens spennende univers.
Mars Williams stilte med sopranino-, sopran-, alt-, og tenorsaksofon, pluss et stort arsenal av leketøy som var små innslag og kommentarer i den lekne musikken. Osgood deklamerte et dadaistisk dikt om uttalen av «oregano», om hvor trykket skulle legges, Meass Svendsen supplerte bass-spillet med diverse fløyter, mens Røysum klarte seg mer enn godt nok med fløyten og klarinettene.
Tett kommunikasjon
I frittgående improvisasjon, som dette i store deler var, er kommunikasjonen mellom musikerne viktig. Og denne hadde nok «gått seg til» i løpet av de fire, første konsertene. Og her følte jeg at de var totalt på bølgelengde. Selvsagt hadde de skandinaviske musikerne en viss respekt for den mer kjente amerikaneren, så det var, i stor grad, han som styrte mesteparten av musikken, men uten de utrolig kreative skandinavene hadde muligens resultatet blitt et helt annet.
Dette er fire musikere som kan «det hele». Røysums klarinettspill (særlig bassklarinettspillet9 er fremragende. Han har en utmerket teknikk og energi, og tankene går, spesielt til Eric Dolphy når han «tar av» på bassklarinett. Også fløytespillet sydet av energi, og hele veien var han helt framme på tuppa. Meaas Svendsen kan av og til bli litt for teatralsk i sitt spill. Men i denne sammenhengen kastet han seg over bassen (og fløytene) på et vis man sjelden hører ham. Energien nærmest sprutet av spillet, og han er en usedvanlig god lytter, som følger de andre hele veien til ekstasen. Og bakerst til høyre på scene, Kresten Osgood – som kan drive et helt kraftverk bare på trommespillet. I Danmark kalte man fotball-landslaget for «Danish Dynamite» for en del år siden. Nå kan Osgood mer enn gjerne overta denne karakteristikken. Jeg har hørt han mange, mange ganger i København, men jeg tror sjelden jeg har hørt han like energisk, lyttende og kreativ som denne ettermiddagen på Østre.
Og Mars Williams. Hvilken saksofonist! Hele den lille kroppen (han blir liten ved siden av Røysum) er fylt med kreative innspill fra stortåa til hårtustene. Han er hele veien så til de grader på hugget, at det er en fryd å høre på. Og hans entusiasme smitter over på de andre musikerne, som leverte nesten over evne denne ettermiddagen.
Gratis te, godt med folk og himmelsk musikk fra et firehoders troll som lagde «leikestove», samtidig som vi ikke kunne fått en bedre hyllest til Pharoah Sanders.
Jeg simpelthen elsket denne konserten!
Var pinadø tedansen sin, det!
Tekst og foto: Jan Granlie
Mars Williams
Andreas Røysum
Christian Meaas Svendsen
Kresten Osgood
Mars Williams, Christian Meaas Svendsen, Andreas Røysum og Kresten Osgood
