BERGEN IMPROKLUBB, VICTORIA CAFà &PUB, BERGEN, 21. SEPTEMBER 2021: SÄ var man pÄ vei til Vossa Jazz, en av vÄre favorittfestivaler, som hvert Är, mer eller mindre, Äpner festivalsesongen. Men siden de mÄtte avlyse, fÞrst i 2020 og deretter i 2021, pÄ grunn av covid-19-pandemien, hadde de i Är valgt Ä legge festivalen til siste weekenden i september. Undertegnede skulle selvsagt til Voss og Vossa Jazz, men pÄ veien hadde jeg noen planlagte familietreff i Bergen, hvorav noen av tragiske Ärsaker ikke ble noe av. Og da ble det noen kvelder uten program, og da var det en nydelig avveksling at Bergen Improklubb hadde konsert pÄ det lille spillestedet og baren Victoria.
Samtidig ble dette en fin aklimatisering for undertegnede. Vanligvis pleier jeg Ä vÊre pÄ Klub Primi i KÞbenhavn pÄ tirsdagene. Men siden jeg var i Bergen, ble dette en utmerket overgang fra Klub Primi til Vossa Jazz, i og med at man denne gangen hadde invitert den danske trommeslageren Kresten Osgood, som jeg hÞrer svÊrt ofte i KÞbenhavn, sammen med bassisten Christian Meaas Svendsen og klarinettisten Andreas RÞysum i en frisk og frittgÄende konsert hvor det meste kunne skje. Samtidig kunne jeg fÄ ristet av meg litt jetleg pÄ veien opp til Voss.
Andreas RÞysum, som er hovedmannen bak denne trioen, er en av de nye, storeildsjelene i den norske jazzen (og tilliggende herligheter). Han arbeider jevnt og trutt med prosjektet Motvind, som bÄde er en sterk politisk vaktbikkje i det norske kulturliv, samtidig som det er et forlag, plateselskap og en aktiv konsertarrangÞr i Oslo. Christian Meaas Svendsen er en av Norges ledende bassister innenfor den mer frittgÄende delen av jazzen, mens Kresten Osgood er en av Nordens mest kreative trommeslagere, som alltid er en ytterst kreativ sjel nesten uansett hvem han spiller med.
PÄ Bergen Improklubb hadde det samlet seg et relativt ungt publikum, og det var ingen tvil om at jeg (nesten) fÞlte meg «hjemme» pÄ Klub Primi, selv om lokalitetene er helt annerledes og mer retro enn det lagerlignende lokalet i KÞdbyen i KÞbenhavn. Scenen er «presset» opp mot vinduene ut mot gaten, og den er bygd opp med bÞker som stÞttepilarer. Originalt og fint.
Vi fikk to sett, som egentlig skilte seg en del fra hverandre, noe som var med pÄ Ä gjÞre hel konserten svÊrt interessant. Og de startet lÞst og fint, med RÞysum pÄ bassklarinett. Og fÞrste sett ble et relativt «streit» sett hvor de tre fulgte hverandre utmerket hele veien. Det var RÞysum som tok fÞringen, med Meaas Svendsen tett i «hÊlene», mens Osgood brukte litt tid pÄ Ä finne sin plass i trioen. Men det tok ikke lang tid fÞr han varpÄ plass med sitt sÊregne trommespill.
Jeg har alltid hatt bassklarinetten som et favorittinstrument, takket vÊre musikere som Eric Dolphy og John Surman. Og RÞysum er en arvtager etter disse to, men med den internasjonale folkemusikken godt plassert i pannebrasken (eller hvor slike erfaringer lagres). Jeg har hÞrt han ett par ganger tidligere pÄ konsert pluss pÄ plate, men kan ikke erindre at det har vÊrt like melodiÞst, vakkert, pÄgÄende og kreativt som denne kvelden. Han er rett og slett en mester i bassklarinettspill innenfor den mer frittgÄende delen av jazzen. Og med stadige smÄ hentydninger til den internasjonale folkemusikken blir dette noe helt spesielt.
Meaas Svendsen er en ytterst original bassist, som spiller med fingre, to buer, slÄr g sparker i bassen, og frembringer et ytterst originalt bass-spill ikke sÄ veldig mange gjÞr han etter. Men det er nÄr han legger opp til et «fire flate»-spill og inviterer Osgood inn i et heftig og drivende komp, at jeg synes det lÄter best. Og i det fÞrste settet syntes jeg det fungerte svÊrt godt.
Og Osgood er en ytterst uforutsigbar trommeslager som fÄr ideer om innspill hele tiden, sÊrlig i slike mer frittgÄende sammenhenger. Noe som er typisk for han er at han legger an til et driv pÄ trommene, som han, nÄr sÊrlig bassen henger seg pÄ, endrer spillet totalt, sÄ i samspill med han mÄ virkelig resten av kompet vÊre helt framme pÄ tuppa, for ikke Ä falle av. Og denne kvelden syntes jeg spillet hans var pÄtagelig i denne retningen. Han er en strÄlende trommeslager, som alltid kommer med spennende vrier og ideer, ogsÄ denne kvelden.
Det andre settet stertet med Meaas Svendsen som i noe som lignet pÄ en slags japansk vokal, hvor han sang inn i bassmikrofonen. Her hang RÞysum seg pÄ med noe som kunne virke som noe sjaman-aktig vokal, og vi ventet bare pÄ at Osgood skulle komme med et av sine mer eller mindre spontane dikt, som vi fikk et godt eksempel pÄ i avslutningen av det fÞrste settet. Han fant fram en bok fra hyllen ved siden av trommene, men ble sittende og stirre inn i baken, mens de andre «messet» videre. (I det fÞrste settet hadde han ogsÄ spilt pÄ en potteplante, som han brukte somvisper pÄ skarptrommen).
Denne sekvensen ga bud om at andresettet ble mer «fritt» enn det fÞrste, noe som gjorde at musikken aldri ble kjedelig eller uinteressant. Meaas Svendsen leverte en rekke utmerkede «oppspill» til de andre, og mot slutten hadde han en aldeles nydelig solosekvens som jeg noterte pÄ blokka som kveldens hÞydepunkt. RÞysum er ikke bare en mester pÄ bassklarinett, for han plukket ogsÄ fram den «vanlige» klarinetten, og beviste at han mestrer begge «mÄlfÞre» pÄ en fremragende mÄte. Og som improvisatÞr er han en av de beste pÄ begge instrumenter.
Det er lett Ă„ sammenligne han med for eksempel den tyske bassklarinettisten Rudi Mahall, som jeg hĂžrte for et par uker siden. Men jeg synes RĂžysum har et adskillig mer spennende spekter i sin musikk ennn Mahall, derfor ble spillet hans denne kvelden til noe helt spesielt.
Til sammen leverte denne trioen en stor konsert denne kvelden. Etter den litt avventende Äpningen, sÊrlig fra Osgood, som mÄtte fÞle seg litt fram, ble dette en fantastisk oppkjÞring til weekendens Vossa Jazz. Men disse tre skal ikke spille der i Är, men er Ä hÞre pÄ Café HÊrverk i Oslo i kveld. SÄ om du er i den norske hovedstaden, vet du hva du skal bruke kvelden pÄ i dag.
Andreas RÞysum fylte like godt 30 Är denne tirsdagen, og helt til slutt pÄ konserten ble han avsunget av publikum og servert kake av arrangÞrene, som seg hÞr og bÞr nÄr noen man setter pris pÄ har bursdag.
Og fra fredag blir det Vossa Jazz her pÄ salt peanuts*, Vi er pÄ plass med fullt mannskap, og kommer med dagsrapporter lÞrdag, sÞndag og mandag. Vi hÞres (eller sees) derfra.
Tekst og foto: Jan Granlie