Sted: Nasjonal jazzscene / Victoria, Oslo
Tidspunkt: Fredag 3. oktober 2014

Fredag 3. oktober var vi midt i høstens kanskje mest hektiske uke på Nasjonal jazzscene/Victoria i Oslo. Etter først å ha innviet et flunkende nytt Steinway-flygel med Tord Gustavsen solo og Eple Trio med gjester, hadde man dagen etter en ytterst sjarmerende konsert med vokalisten Sheila Jordan med norsk komp (Ivar Antonsen – piano, Bjørn Alterhaug – bass og Espen Rud – trommer), før man i går hadde invitert den amerikanske trompeteren Ralph Alessi Baida Quartet til den fine klubben.

Ralph Alessi er en av de nye trompetistene som har tilhold i New York, som i de siste par årene har blomstret til å bli en hit. Ikke minst etter den kritikerroste platen «Baida» på ECM.

Og ECM er et nøkkelord når man omtaler denne kvartetten. Musikken er svært europeisk, med en trompeter med relativt kald tone i hornet, en teknisk briljant pianist i form av Gary Versace, bassisten Drew Gress, stø som et stort fjellmassiv i Rocky Mountain og en ytterst leken Dan Weiss bak trommene.

Kvartetten har vært i Oslo den siste uken for å spille inn nytt album i Rainbow Studio med Jan Erik Kongshaug, samt at de har gjort Master Classes ved Norges Musikkhøgskole, så uka har nok gått fort.

Men det var en ytterst avslappet kvartett vi møtte på Victoria. Vi fikk låter fra det forrige albumet på ECM, i tillegg til noen smakebiter fra det kommende. Alessi skriver fine komposisjoner, og innimellom tok vi oss i å tenke på den polske trompeteren Tomasz Stanko og hans karakteristiske spill. Hans soloer er kreative og interessante, og i Victorias forhåndsomtale sier man at musikk er mørk og delikat, ekspresjonistisk, men sober, noe vi kan slutte oss til 100 prosent.

Opprinnelig, på den første plata, er det Jason Moran som besitter pianokrakken, men det gjorde ingenting at den var overlatt til Versace. Han er teknisk fullbefaren, og spiller med en oppsiktsvekkende årvåkenhet. På første platen er det Nasheet Waits som satt bak trommesettet. Utskiftningen til et av de nye trommefenomenene i USA, Dan Weiss, var helt greit.

Totalt sett ble dette nok en flott konsert på Victoria. Noen mente at det ble litt ensformig i lengden, men det er jeg ikke enig i. Skal man gjøre ECM-jazz, med en kvartett med trompet i front, så er sånn det skal låte!

Tekst: Jan Granlie
Foto: Pressebilde