NATTJAZZ, BERGEN, 30. MAI 2018: Så satte man varmerekord i Bergen med over 31 grader i skyggen, noe som ikke akkurat er medvirkende til at en mulig jazzpublikum beveger vekk fra solen og inn i mørke lokaler med jazz- og rockerelatert musikk.
Men det gjorde publikum i Bergen i går kveld. Etter å ha fylt opp uteområdet ved Kipers og sjøen rundt, trakk publikum seg sakte, men sikkert innenfor for å høre både kjente og ukjente band.
Salt-peanuts.eus utskremte var litt for sen i avtrekkeren til å få med seg hele settet til David Holbock’s Random/Control, en trio med Helbock på diverse keyboards og perkusjon, Johannes Bär på diverse trompeter, tuba, beatbox, didgeridoo og perkusjon og Andreas Bröger på diverse saksofoner, klarinetter, fløyte, opptager, flugelhorn og perkusjon. Men jeg fikk med meg avslutningen, hvor de gjorde en sprelsk og morsom versjon av Paul Desmonds «Take Five», og jeg angret fordi jeg ikke hadde kommet meg innenfor tidligere.
Denne onsdagen var satt av til mer rockerelatert musikk, men ikke rock i vanlig forstand, selv om trioen Khruangbin fra den lille byen Burton i Texas (359 innbyggere) var mer som et streit, amerikansk undergrunnsband. Derfor ble besøket her kort, og man beveget seg istedet inn i Sardinen, for å høre på tre favoritter fra nabolandet Sverige. Fire! er den opprinnelige utgaven av Fire! Orchestra, som i noen år nå har reist rundt i verden med hardtslående jazz i frittgående tapning.
Det opprinnelige Fire! består av de tre hovedpersonene i det store orkesteret, med tenor- og baritonsaksofonisten Mats Gustafsson (hovedbildet), bassisten Johan Berthling og trommeslageren Andreas Werlin. Musikken vi fikk høre var i stor grad hentet fra deres nyeste langspiller «The Hands» på Rune Grammofon (anmeldelsen på salt-peanuts.eu kan du lese HER).
Men å si at de «planket» platen er langt fra sannheten, for dette er tre musikere som så godt som aldri spiller de samme frasene to ganger. Bassist Berthling er den som på mange måter setter føringene for trioen, til dels sammen med Werlin. Og det groovet de to setter opp for Gustafsson, må bare være en ønskeposisjon for den gode svensken. Det er nesten som å få en lissepasning i fotballen. Det er bare å motta ballen (i dette tilfellet groovet) og «fyre den af», som man sier i Danmark. Og «fyre den af» er noe Mats Gustafsson kan. Han starter gjerne med noe elektronikk, før han finner fram en av saksofonene og bygger opp energiske improvisasjoner som svir i veggene. Musikken er groovy, energisk, tøff og maskulin, noe publikum virkelig satte pris på, selv om temperaturen nærmet seg kokepunktet, både på cenen og i salen. Nok en stjernekonsert fra Fire!
I går var hovednavnet på plakaten den amerikanske bassisten og vokalisten Thundercat, eller Stephen Lee Bruner som er hans opprinnelige navn.Han har spilt trashmusikk med Suicidal Tendencies og jobbet med Snoop Dog, Erykah Badu, Kamasi Washington og Stanley Clarke, for å nevne noen. Mest kjent er han nok kanskje for produsentjobben han gjorde for Kendrick Lamars plate «To Pimp a Butterfly», og han har gjort plater med Flying Lotus og sine tre soloalbum.
Med seg til Bergen hadde han keyboardisten Dennis Hamm og trommeslageren Justin Brown, to musikere som hele veien ble satt litt i skyggen av hovedpersonen.
Og jeg må si at det jeg fikk med meg av konserten, var litt skuffende. Eller kanskje rettere sagt; «Not My Cup of Tea». For det første spiller han seks-strengsbass, noe mange bassister mener er feigt, og i tillegg synger han som om han var medlem av The Bee Gees. Hans låter er helt ok, men jeg føler litt at dette er en slags «keiserens nye klær», når man setter han på toppen av listen på en jazzfestival.
Men publikum likte det, så da er det kanskje min vurderingsevne overfor denne type musikk som ikke er helt på plass.
Og når vi tar med at det Oslo-baserte bandet Master Oogway (Lauritz Lyster Skeidsvoll – tenorsaksofon, Håvard Nordberg Funderud – gitar, Karl Erik Horndalsveen – bass og Martin Mellem – trommer) vant kvalifiseringen til jazzintro-finalen i Molde i sommer, så er det vel meste sagt om gårsdagen på Nattjazz.
We’ll Be Back!
Tekst og foto: Jan Granlie
Johan Berthling i Fire!
Andreas Werlin i Fire!
Thundercat
