UMEÅ JAZZ FESTIVAL, 24. OKTOBER 2024 DAG 1: Så var salt peanuts* igjen tilbake i Umeå. Å komme seg til denne «småbyen» langt oppe ved Botnviken, omtrent på høyde med Brønnøysund i Norge, fra Voss, er ingen enkel affære. Først tog til Bergen, så fly til Oslo, deretter fra Oslo til Stockholm, før man satte nesen nordover til Umeå. Og når man endelig kan sjekke inn på hotellet, viser det seg at man ikke har rom i herberget før i morgen. Men det ordnet seg. salt peanuts* sin utsendte fikk et utmerket rom med utsikt både nord og vestover, og med full kontroll på inngangspartiet til Folkets Hus, hvor konsertene var spredd rundt i seks lokaler.
Denne første kvelden på festivalen var det kun en konsert. Men for en fantastisk konsert det ble!
Trommeslageren Paal Nilssen-Love er en velkjent musiker for leserne av salt peanuts*. I Umeå kom han på scenen i det fine lokalet Studion, med sitt Circus-prosjekt. Riktignok var bandet noe amputert, siden altsaksofonisten Signe Emmeluth hadde blitt matforgiftet og måtte bli igjen hjemme. Men ellers var alle på plass, det vil si Paal Nilssen-Love på trommer, perkusjon og gonger, bassisten Christian Meaas Svendsen, accordionisten Kalle Moberg, trompeteren Thomas Johansson og vokalisten Juliana Venter.
I denne konstellasjonen har Nilssen-Love kastet alle sine inspirasjoner fra Etiopia og Brasil i gryta, sammen med alt det andre han har lært og erfart gjennom et liv på reisefot i den improviserte musikkens tjeneste. Og med disse musikerne får han usedvanlig god hjelp til å «drodle» med erfaringene og skape fantastisk musikk.
Det er åpenbart, allerede før bandet kommer på scenen hvem som er «sjefskokk» i denne sammenhengen. På venstre flanke er det satt opp et relativt stort trommesett med gonger i bakgrunnen. Og ved siden av han står kontrabassen og el.bassen til Meaas Svendsen. Og det er på venstrekanten grunnlaget blir lagt for at de andre musikerne kan legge seg på toppen av dette «koket» og skape fantastisk musikk. Moberg er en fantastisk trekkspiller, som overgår det meste jeg har hørt både når det gjelder idéer, teknikk og i evne til å lage spennende improvisasjoner. Innimellom virket det som han nærmest tok tak «under» bandet og løftet det hele opp med «draget i bælgen». Han la utfordrende «pasninger» til de andre musikerne, og støttet hele veien Venter og Johansson med sine spennende innspill.
Thomas Johansson er en trompeter som både har den moderne jazzen innenfor skjortekraven og historien fra hardbop-trompeterne på 1960-tallet intakt. Hans skarpe lyd passer fantastisk fint inn i sammenhengen, og sammen med den fantastiske vokalisten Juliana Venter, skaper de en front (angrep) i bandet som er fantastisk. Johansson er den som, sammen med Nilssen-Love, drar det hele i gang solistisk, og når han og trommefantasten får «fart på grillen», koker det nesten over hos de fem. Men det blir aldri kaos i kjøkkenet. Her er det fem musikere som alle vet hvoer de skal og hvilke «retter» som skal serveres.
Venter, som opprinnelig kommer fra Pretoria i Sør-Afrika, har valgt å bosatt seg i Norge, og er først og fremst en vokalist som jobber med notert og friimprovisert musikk, klassiske og utvidede vokalteknikker, samtidsmusikk, støy, jazz, barokkmusikk, folkemusikkuttrykk fra Norge, Sør-Afrika, Vest-Afrika, Sentral-Asia, arabisk musikk, japanske og kinesiske tradisjonelle musikalske uttrykk samt rock og pop. Hun har et veldig særegent uttrykk, med et register i stemmen som spenner fra det dypeste dype til høyder man nesten må være hund for å høre. Og hele registeret brukes med nesten skremmende treffsikkerhet. Man kan nesten si at hun er en slags kloning mellom Sofia Jernberg og Sidsel Endresen i måten hun synger på. Og i denne sammenhengen er hun den som virkelig «spisser angrepet» i bandet. Men hun er mye mer enn det. Vi fikk skikkelig Berlin-undergrunn, som mange sammenlignet med Nina Hagen. Men det er en ren fornærmelse mot Vester. Nina Hagen når ikke opp til ankelen på den fremragende vokalisten. Hun er rett og slett et unikum i vokalkunsten, og jeg kan ikke tenke meg noen som lager så spennende vokal sammen med Nilssen-Love og resten av bandet.
Og bak hamrer, kjæler, pisker og styrer Nilssen-Love det hele med stålkontroll, slik at det hele blir en sirkusopplevelse av de helt store, uten tryllekunstnere og trapes-dansere eller løver og elefanter, men med menneskelige løver og tigre, som spiller seg rett i hjertene på publikum, på en måte som overgår de fleste sirkus rundt om. En strålende åpning med preg av et rustikt Michelin-kjøkken!
I dag, fredag, blir det travelt fra klokken 18 og utover. Da gjelder å velge de rette konstellasjonene, hvor det kan hende at noen av konsertene bare blir dekket i form av kortere besøk. Men slik blir det når litt for mange konserter går av stabelen samtidig. Men noen av konsertene kommer jeg til å følge fra start til mål, som for eksempel det utsøkte bandet Nacka Forum, som nylig kom med den fantastiske utgivelsen Peaceful Piano. Og her har de invitert med gjester, blant annet den svenske saksofonlegenden, den drøyt 80 år unge Lars Göran Ulander, som også er med på platen, og som også skal gjøre en solo/duo-konsert med saksofonisten Mats Gustafsson i løpet av kvelden. Og siden Trondheim jazzorkester allerede er på plass, så skal man ikke se bort fra atb det kan dukke opp flere gjester på denne konserten.
Tekst og foto: Jan Granlie
(Reise og hotellrom i Umeå ble betalt av Umeå Jazzfestival)
Kalle Moberg
Juliana Venter og Thomas Johansson
