VINTERJAZZ, DK, JAZZHOUSE, KØBENHAVN, 22. FEBRUAR 2017: Vinterjazzen I Danmark er inne i sin siste uke, og det har vært noen uker med mye spennende musikk rundt på de mange scenene i København og resten av Danmark.
Den neste siste konserten i Jazzhouse, hadde, i følge introduksjonen, Jazzhouse’ ledelse gledet seg mye til. De hadde gledet seg såpass mye, at det i løpet av den korte introduksjonen ble nevnt tre eller fire ganger, noe som gjorde at også vi andre som hadde tatt veien, også begynte å glede oss, selv om vi skulle møte tre musikere vi ikke kjente så godt til fra før.
På Jazzhouse hjemmeside kunne man lese blant annet følgende om trioen. «Alex Zhang Hungtai (Dirty Beaches m.fl.) går med de to portugisiske improvisationsmusikere David Maranha og Gabriel Ferrandini i dialog med John Coltranes arv under Vinterjazz 2017. Trioen byder på forrygende, minimale improvisationsmusik fra det nye fælles album ‘Âncora’ udgivet hos portugisiske Grain Of Sound. Stærke og alsidige kræfter har fundet sammen i denne trio, der netop har udgivet fælles album hos det kvalitetsbevidste portugisiske label Grain Of Sound. Organisten David Maranha er en veteran på den portugisiske avantgardescene, kendt for samarbejder med musikalske skikkelser som Osso Exotico, Z’ev og Stephan Mathieu. Den ligeledes portugisiske trommeslager og perkussionist Gabriel Ferrandini har siden 2007 været involveret i talrige samarbejder med improvisationsmusikken som omdrejningspunkt. Taiwansk-fødte Alex Zhang Hungtai er bedre kendt under aliasserne Dirty Beaches og Last Lizard, hvor han har eksperimenteret med en klassisk, lo-fi-grumset rock’n’roll-lyd. De tre musikere fandt sammen efter en invitation fra det ikoniske jazzlabel Blue Note til at skabe ny musik inspireret af mestersaxofonisten John Coltranes freejazz-eksperimenter. Invitationen resulterede i en række formidable koncerter og i albummet ‘Âncora’, der består af to improviserede set af 20 minutters længde optaget live på Café Oto i London i februar 2015. Her folder Hungtai, Maranha og Ferrandini sig ud i et hypnotiserende samspil, der rummer intensiteten fra Coltranes mest eksperimenterende udfoldelser, men trioen har skabt sit helt eget sprog, frigjort af genrekasser. Oplev dem selv på Jazzhouse under Vinterjazz».
Vi skulle altså møte Alex Zhang Hungtai (saksofon, perkusjon og vokal) David Maranha (orgel og perkusjon) og Gabriel Ferrandini (trommer og perkusjon) i en slags nyskaping av mesteren over alle mestere, John Coltrane.
Jazzhouse var godt besatt denne onsdagskvelden, og jeg tror forventningene var rimelig høye. Men sorry, Coltrane, det første settet, som jeg hørte, hadde ikke så veldig mye med Coltrane å gjøre.
Vi fikk en lang låt, hvor trommer og perkusjon spilte hovedrollen. Iblandet litt orgel, og et par korte sekvenser med en litt ullen saksofon og litt vokal, med usannsynlig mye reverb, så det nesten ikke var mulig å høre hva som ble sunget/snakket/rappet eller hva det nå var som ble gjort. Riktignok var det noe Coltransk over soulen og stemningen, særlig fra Coltranes siste periode, men det var også det hele. Og hvor lenge orker man å høre tre trommeslagere holde det gående, uten særlig mål og mening? Jeg holdt ut i 45 minutter, og hele første sett.
Men en ting skal de ha. Trommeslageren Gabriel Ferrandini hadde en del å fare med. Han ledet an hele første sett med en del spennende vrier i trommespillet, som innimellom lå tett opp til det vi de senere årene har fått fra for eksempel Paal Nilssen-Love. Hadde man i stedet for å lage en altfor lang trommetrio, og i stedet spilt orgel og tenorsaksofon, i Coltranes ånd, så hadde denne anmelder nok sikkert blitt værende i to sett.
Kan hende skjedde det mye spennende i andre sett, det vet jeg ikke, for da var jeg allerede godt plassert i godstolen hjemme, med Coltranes «A Love Supreme» på anlegget. Men ut fra det vi fikk høre i første sett, så holdt ikke musikken på langt nær det som var lovt i omtalen. Sorry, Coltrane, men det er ikke denne trioen som vil ta dine kreative ideer videre.
Tekst og foto: Jan Granlie
