SUSANNA WALLUMRØD MED GJESTER, VICTORIA – NASJONAL JAZZSCENE, LØRDAG 5. DESEMBER 2015:
Som våre lesere er kjent med ble Susanna Wallumrød nylig utropt som mottaker av Radka Toneffs minnepris 2015. Prisen ble utdelt av Sidsel Endresen og Hanne Hukkelberg forut for Wallumrøds konsert på Nasjonal jazzscene denne lørdagskvelden. salt peanuts* gratulerer igjen.
Konserten markerte feiringen av at Susanna Wallumrød har hatt ti år som plateartist siden hun startet med Susanna & the Magical Orchestras «List of Lights and Buoys». Den foreløpig siste plata – som i likhet med «The Forester» i samarbeid med Ensemble neoN – med Jenny Hval «Meshes of Voice» fikk Spellemannsprisen i åpen klasse.
Med seg på scenen denne kvelden har Wallumrød «brutter» Fredrik Wallumrød på trommer og vokal og Helge Sten på gitar. Etterhvert sirkulerer det med andre gjester, Erland Dahlen og Pål Hausken på trommer og perkusjon, og Pål dessuten som «mystisk gjest», på vokal og tamburin, utstyrt med kveldens «vakreste» ball-maske med en boa-fjær ved øret som ville vært ballets dronning verdig! Strålende «mezzo-alt» vokal fra Pål var det også. 7
Og hun blir møtt av et publikum denne kvelden som kjenner hennes musikk. Og som ikke minst kjenner hennes musikk i samarbeid med kveldens gjester.
Av de gjester som svinger innom er Giovanna Pessi. Sammen med Susanne bidrar hun med en strålende versjon av Henry Purcells «When I am laid». Giovanna Pessi er en av dem som har gjenskapt min tro på harpa som et avantgarde-instrument. Etter hvert kommer også Jessica Stigler og Jenny Hval på scenen.
Det blir alt i alt en trålende kveld med Susanna. Ikke minst fordi det er et publikum som kan sin Wallumrød-historie. Vi får en rekke av Susannas godt kjente cover-versjoner av Tina Turner, Leonard Cohen, osv. Som ekstranummer spør Susanna publikum om hva de vil ha, Dolly Partons «Jolene» eller hennes egen «Believer», begge hits fra hennes første plate. Etter en mektig kamp mellom publikums to fraksjoner foredrar Susanna til slutt «Jolene» til almenn jubel.
Susanna Wallumrød viser til fulle hvilken fantastisk vokalist hun er. Og samtidig viser hun til fulle at hun er en vidunderlig komponist og arrangør. Dessuten viser hun at hun kan velge med-musikanter som bidrar til å med-skape musikken.
Når jeg allikevel er noe skeptisk, er det fordi denne kvelden sto for mye i cover-versjonenes verden. Det ble for mye en konsert som var organisert for å treffe hjertet til den innette fan-skaren. Med det var det også en konsert som ble litt for ensformig for oss andre. Jeg savnet en variasjon, en dynamikk i programmet. Jeg savnet et sterkere uttrykk for Susanna som improviserende musiker – og ikke bare som singer-songwriter.
Vær overhodet ikke i tvil, jeg liker begge sider ved Susanna. Men det var nok noe med mine forutsetninger denne kvelden som ikke ble oppfyllt. Dette var ikke bare en konsert for å feire Susannas ti-årsjubileum. Det var også en konsert for å markere tildelingen av Radka Toneffs minnepris. Og det var der jeg savnet noe.
Tekst: Johan Hauknes
Foto: NRK
