KABUSO, ØYSTESE, LØRDAG 18. JANUAR 2025: Når man ikke bor i en av de store byene lenger, så er det ikke bare enkelt å skulle gå og høre spennende musikk. Og når man samtidig er med på å arrangere de fleste jazzkonsertene som arrangeres der man bor, blir problemet enda større. Derfor må man ut på vegen for å oppleve spennende musikkopplevelser.
På det jeg regnet skulle bli en rolig lørdag i heimen med litt håndball-VM og noen gode plater på spilleren, ble ettermiddagen brutt av at jeg ble invitert med til Øystese, og det fine spillestedet Kabuso. Kabuso er i tillegg til å være en fin konsertsal også har et fint kunstmuseum, nede ved Hardangerfjorden, en drøy times kjøring fra basen på Voss. Og her skulle gitaristen Steinar Karlsen spille med sin trio, med bassisten Morten Skage og trommeslageren Kåre Opheim.
Karlsen har ikke mindre enn åtte album på samvittigheten, og vi skulle, i hovedsak få høre stoff fra hans seneste utgivelse, Doggerland, pluss litt eldre stoff denne kvelden. Både platen Doggerland (2024) og hans forrige, Transitt (2023), har blitt anmeldt med godt resultat av Lars Mossefinn på salt peanuts*, så jeg jeg gledet meg til å få oppleve trioen på konsert for første gang.
På tidlig 1960-tall var et av de mest kjente pop-banda i Norge The Vanguards. Og det var mye av det vi fikk høre denne kvelden som fikk de gamle, norske Shadows-gitaristene til å dukke opp i bakhodet. Og for de som kjenner det gamle bandet, vet godt at det var Terje Rypdal som var gitarist i det bandet, og man vet jo hvordan det gikk med han i årene som fulgte. For sammenligningen med Rypdal var åpenbar, særlig i de eldre låtene vi fikk servert denne kvelden. I tillegg var det mye innenfor den gitarskolen hvor vi finner både Bill Frisell og Jacob Bro, pluss flere eksempler på gitarspill som grenset både til Marc Ribot og hans like.
Det er tydelig at det er «twang»-gitarspillet som råder i spillet og ideene til Karlsen. Han skriver fine komposisjoner, som handler en del om fjord og hav, men det er også små hentydninger til folkemusikk i det han komponerer. Og med bass-spillet til Skage, som hele tiden er «ultra-coolt» og stødig som fjell, og, ikke minst, det lekne og solide trommespillet til Opheim, ble dette en svært hyggelig tur til Øystese, selv om Det Kongelige Norske Vegvesen har en jobb å gjøre med vegstandarden fra Granvin til Øystese. Og med det tjukke tåkedekket som lå over hovedvegen mellom Voss og Hardanger, var det med nød og neppe vi kom oss fram.
Men det var en hyggelig og fin konsert, som gjorde denne lørdagen til en hyggelig kveld. Og hvis Vegmyndighetene og værgudene gjør jobben sin framover, så kan det komme flere konsertrapporter fra Kabuso i tiden framover på salt peanuts*.
Tekst og foto: Jan Granlie
Morten Skage
Kåre Opheim
Steinar Karlsen
