TRE BRØR, VOSS, LØRDAG 14. SEPTEMBER 2024: Så ble man utkommandert denne grå og regnfulle lørdagskvelden, for å oppleve jazz på café og bar Tre Brør, midt på Vossevangen. Jeg vet ikke hvor mange som hadde blitt innkalt til konserten, men det kan ikke ha vært mange, for det var relativt «skrint» med publikummere i den fine baren nede i kjelleren på Tre Brør.
Jeg tror ikke at Tre Brør er ute etter å konkurrere med Voss jazzklubb med å arrangere jazzkonserter, men dukker det opp jazzkonserter på de onsdagene Voss jazzklubb har arrangementer, så kan jeg love bråk.. Men lørdager er helt ok. Men det er vanskelig å få vossingene ut av godstolen på en lørdag. Da er det viktigere med «nolldus»-underholdningen på TV-skjermen og pizza foran «kassa». Grunnen til at det ikke kommer flere rapporter fra jazzlivet på Voss på salt peanuts*, er at våre to representanter på Voss, begge sitter i styret i Voss jazzklubb. Og det føles ikke helt riktig å skrive om konsertene når både formann og bookingansvarlig er tilsluttet ditt favoritttidsskrift.
Denne lørdagen hadde Tre Brør invitert inn det unge bandet Mort Benny til å fylle hver krik og krok med god jazz i kjellerbaren. Mort Benny er et band som er sentrert rundt komposisjonene til gitaristen Martin S. Haukedal fra Kaupanger i Sogn, og bandet ble startet i 2020. Ifølge pressestoffet skriver han ofte komposisjoner med utgangspunkt i øyeblikk som gir en egen stemning og som har en egen følelse i seg. Og musikken er inspirert av eldre og nyere jazz og beatmusikk, og pop og rock fra 60-tallet og fram til i dag.
Denne kvelden skulle de ha plateslipp for sin andre (?) utgivelse, men jeg så ingen eksemplarer av plata i lokalet, så det kan hende den er blitt utsatt. Men de gjorde settet sitt foran noen få publikummere, som satte pris på musikken til Haukedal, saksofonisten Oscar G. Lindberget, bassisten Joakim M. Meyer og trommeslager Jomar J. Søvik. Medlemmene i bandet har vært å høre i band som EIR, Soft City og Gangar.
Dette er en fin kvartett som har framtida for seg. Men jeg synes de må bli enige om hvilken retning de vil gå for, etter min mening, sprikte den i litt for mange retninger, slik det ofte er hos band som er i ferd med å «finne seg sjæl». Trommeslageren er en god rytmiker som hadde mange fine rytmiske vendinger å komme med, og som ikke absolutt skulle bevise alt han kan i soloene. Bassisten spiller med en fyldig og fin tone, og han serverer en rekke fine innspill og soloer. Og saksofonisten synes jeg holder seg litt for mye i bakgrunnen, men han leverer gode innspill når han må. Han har en fin tone i hornet som kan minne om flere av de «store» fra 1960-tallet, men han har enda en vei og gå før han virkelig blomstrer.
Det er gitaren som egentlig skiller seg mest ut fra helheten. Jeg har en mistanke om at han har en haug med plater med Allan Holdsworth i samlingen, og jeg mistenker han for å bruke en slags synthgitar denne kvelden. For han opererte i et litt for stort lydlandskap, som skiftet altfor ofte, slik at vi egentlig ikke fikk tid til å «synke» inn i musikken.
Men på en regnfull lørdagskveld, hvor det ikke skjedde noe annet på Vossevangen, passet det godt med litt ung jazz som har framtiden foran seg i den fine baren på Tre Brør.
Tekst og foto: Jan Granlie
