JOULU JAZZ (JULEJAZZ), TALLINN 23.11-15.12.2014: Begynnelsen av desember var svinkald i Tallinn, den vakre hovedstaden i Estland. Men for å bøte på alle kuldegradene, arrangerer festivalen Jazzkaar hvert år sin egen julejazzfestival, kalt Joulu Jazz . Over ett par uker presenterer man jazz innenfor varierende sjangre, men hele tiden trygt innenfor «den brede vei». I tillegg har den relativt nye jazzklubben Philly Joe’s konserter nesten hver kveld.
salt peanuts* var i år tilstede noen dager i begynnelsen av festivalen, og fikk med seg noen fine konserter, for fulle hus i det flotte kunstmuseet Kumo.
Først ut var den skotske duoen Tommy Smith/Brian Kellock. Smith er en av Skottlands ledende saksofonister, og vi kjenner han bl.a fra samarbeid med bassisten Arild Andersen og trommeslageren Paolo Vinaccia pluss the Scottish National Jazz Orchestra. Denne ettermiddagen gjorde de en rekke standardlåter, som starter med Michel Legrands «You Must Believe in Spring». Og de var innen et vidt spekter av standarder, bl.a. en fin versjon av Hoagy Carmichaels «Stardust», og et par låter av den underkjente (ifølge Smith) komponisten Glen Miller.
Det settet de gjorde i Tallinn ble gjort helt akustisk, og her syntes jeg Smiths saksofon kom veldig godt til sin rett. Ofte synes jeg tonen i tenorsaksofonen hans blir litt for «slapp» og upersonlig, men i en helt akustisk setting fungerte det svært godt. Brian Kellock er en ubestridt mester ved klaveret. Hans teknikk er frapperende, og han var innom inspirasjon fra de fleste store pianistene denne kvelden, fra førkrigsmodellene til Art Tatum til Bill Evans. Tommy Smith ledet det hele på en svært avslappet og hyggelig måte, og jeg er overbevist om at de to fikk mange nye fans denne ettermiddagen.
Senere på kvelden rakk vi innom Philly Joe’s for å høre den finske pianisten Aki Rissanen og hans trio, pluss en animert film på lerettet bak scenen. Musikerne spilte til animasjonene, noe som tidvis ble litt forstyrrende på musikken, etter min mening. Aki Rissanen er en strålende pianist og komponist, og sammen med bassisten Antti Lötjönen og trommeslageren Ville Pynssi ble dette en flott kveld i pianoets navn.
Dagen etter var det konsert og plateslipp for det estiske bandet Estonian Voices. Seks vokalister i et slags Real Group-konsept (Maria Väli, Mirjam Dede, Kadri Voorand, Mikk Dede, Arno Tamm og Aare Kulama). Her fikk vi en blanding av egne låter, pluss noen (selvsagte) standarder. Bandmedlemmene synger utrolig fint sammen, spesielt likte jeg Maria Väll, Mirjam Dede, som begge var ukjente for meg fra før, altsangeren Mikk Dede og bassangeren Aare Tamm. Men uten at det var noe å utsette på de andre to.
For den som kjenner litt til, eller har hørt det estiske språket, kan det i utgangspunktet virke litt malplassert å synge på dette relativt spesielle språket, som låter det hardt og litt «kantete» når man snakker det, men som fungerer perfekt som sangspråk. I tillegg lages det utrolig vakre melodier i dette landet, noe vi tidligere har hørt både fra Kadri Voorand og Liisi Koikson. Litt mer innøvd koreografi, så vil dette bli en ny eksportvare.
Festivalen fortsetter fram til 15. desember, bl.a. med Paula Morelenbaum & Bossarenova, JazzEnsemble Baden-Württenberg (med den estiske stjernepianisten Kristjan Randalu), Harlem Spirit Of Gospel og bassisten Richard Bona, for å nevne noen. Og hvis publikum slutter like godt opp om de resterende konsertene som på de salt peanuts* besøkte, så kan Anne Erm og de andre arrangørene notere seg for en stor suksess.
I april er det igjen duket for nok en Jazzkaar-festival, i flunkende nye lokaler i det nye utelivskvarteret i Tallinn. Vi gleder oss allerede.
Tekst og foto: Jan Granlie
