JOULU JAZZ (JULEJAZZ), TALLINN 23.11-15.12.2014: Begynnelsen av desember var svinkald i Tallinn, den vakre hovedstaden i Estland. Men for Ă„ bĂžte pĂ„ alle kuldegradene, arrangerer festivalen Jazzkaar hvert Ă„r sin egen julejazzfestival, kalt Joulu Jazz . Over ett par uker presenterer man jazz innenfor varierende sjangre, men hele tiden trygt innenfor «den brede vei». I tillegg har den relativt nye jazzklubben Philly Joe’s konserter nesten hver kveld.
salt peanuts* var i Ă„r tilstede noen dager i begynnelsen av festivalen, og fikk med seg noen fine konserter, for fulle hus i det flotte kunstmuseet Kumo.
FĂžrst ut var den skotske duoen Tommy Smith/Brian Kellock. Smith er en av Skottlands ledende saksofonister, og vi kjenner han bl.a fra samarbeid med bassisten Arild Andersen og trommeslageren Paolo Vinaccia pluss the Scottish National Jazz Orchestra. Denne ettermiddagen gjorde de en rekke standardlĂ„ter, som starter med Michel Legrands «You Must Believe in Spring». Og de var innen et vidt spekter av standarder, bl.a. en fin versjon av Hoagy  Carmichaels «Stardust», og et par lĂ„ter av den underkjente (ifĂžlge Smith) komponisten Glen Miller.
Det settet de gjorde i Tallinn ble gjort helt akustisk, og her syntes jeg Smiths saksofon kom veldig godt til sin rett. Ofte synes jeg tonen i tenorsaksofonen hans blir litt for «slapp» og upersonlig, men i en helt akustisk setting fungerte det svĂŠrt godt. Brian Kellock er en ubestridt mester ved klaveret. Hans teknikk er frapperende, og han var innom inspirasjon fra de fleste store pianistene denne kvelden, fra fĂžrkrigsmodellene til Art Tatum til Bill Evans. Tommy Smith ledet det hele pĂ„ en svĂŠrt avslappet og hyggelig mĂ„te, og jeg er overbevist om at de to fikk mange nye fans denne ettermiddagen.
Senere pĂ„ kvelden rakk vi innom Philly Joe’s for Ă„ hĂžre den finske pianisten Aki Rissanen og hans trio, pluss en animert film pĂ„ lerettet bak scenen. Musikerne spilte til animasjonene, noe som tidvis ble litt forstyrrende pĂ„ musikken, etter min mening. Aki Rissanen er en strĂ„lende pianist og komponist, og sammen med bassisten Antti Lötjönen og trommeslageren Ville Pynssi ble dette en flott kveld i pianoets navn.
Dagen etter var det konsert og plateslipp for det estiske bandet Estonian Voices. Seks vokalister i et slags Real Group-konsept (Maria VÀli, Mirjam Dede, Kadri Voorand, Mikk Dede, Arno Tamm og Aare Kulama). Her fikk vi en blanding av egne lÄter, pluss noen (selvsagte) standarder. Bandmedlemmene synger utrolig fint sammen, spesielt likte jeg Maria VÀll, Mirjam Dede, som begge var ukjente for meg fra fÞr, altsangeren Mikk Dede og bassangeren Aare Tamm. Men uten at det var noe Ä utsette pÄ de andre to.
For den som kjenner litt til, eller har hĂžrt det estiske sprĂ„ket, kan det i utgangspunktet virke litt malplassert Ă„ synge pĂ„ dette relativt spesielle sprĂ„ket, som lĂ„ter det hardt og litt «kantete» nĂ„r man snakker det, men som fungerer perfekt som sangsprĂ„k. I tillegg lages det utrolig vakre melodier i dette landet, noe vi tidligere har hĂžrt bĂ„de fra Kadri Voorand og Liisi Koikson. Litt mer innĂžvd koreografi, sĂ„ vil dette bli en ny eksportvare.
Festivalen fortsetter fram til 15. desember, bl.a. med Paula Morelenbaum & Bossarenova, JazzEnsemble Baden-WĂŒrttenberg (med den estiske stjernepianisten Kristjan Randalu), Harlem Spirit Of Gospel og bassisten Richard Bona, for Ă„ nevne noen. Og hvis publikum slutter like godt opp om de resterende konsertene som pĂ„ de salt peanuts* besĂžkte, sĂ„ kan Anne Erm og de andre arrangĂžrene notere seg for en stor suksess.
IÂ april er det igjen duket for nok en Jazzkaar-festival, i flunkende nye lokaler i det nye utelivskvarteret i Tallinn. Vi gleder oss allerede.
Tekst og foto: Jan Granlie