Z for Zeuthen (70) | salt peanuts*

LITERATURHAUS, KØBENHAVN, 22. NOVEMBER 2019: Når en av Danmarks mest original jazzmusikere og komponister fyller 70 år, er det virkelig på plass med en feiring. Særlig når denne særegne stemmen gjennom mange år, har vært en viktig inspirator og mentor for en rekke unge musikere som tilfellet er med altsaksofonisten, komponisten og bandlederen Jesper Zeuthen.

Han er en av den danske jazzens mest kompromissløse musikere. En musiker med sin helt særegne klang og tone, som aldri leverer «en alminnelig dag på kontoret», men som hele veien er på vei videre i sin utforskning av musikken. Han har alltid vært på jakt etter sin egen tone i saksofonen, og siden 60-tallet har han vært aktuell og på jakt etter den grenseløse og eksperimentelle i jazzmusikken, blant annet gjennom bandkonstellasjoner som Blue Sun, Pierre Dørege New Jungle Orchestra, Zeuthen – Friis – Mazur, og i de senere årene i samarbeid med ynge, søkende musikere, hvor hans dypt personlige tilgang til musikken gang på gang har inspirert nye årganger av musikere.
Jesper Zeuthen har vært en egen institusjon innenfor den danske jazzen. Og han har rukket mange utrolige samarbeidsprosjekter gjennom sin lange karriere, fra samarbeid med internasjonale størrelser som Don Cherry, Terry Riley, Johnny Dyanis Witchdoctors Sun, David Murray (sammen med Pierre Dørge New Jungle Orchestra, Paul Motian, Bill Frisell og Ben Street. Og i Danmark markerte han seg med sine egne band som Det Flyvende Hus og Prima Ballerina (med bassisten Jonas Westergaard og trommeslageren Peter Bruun). Han var en viktig del av kvartetten Carsten Dahl Experience, og for kort tid siden imponerte han stort på Mandagsklubben på 5e med sitt unge band, Store Claus.
Han spiller jevnlig rundt på de mer eksperimentelle klubbene i København, og særlig ute på Amager.

Nå hadde Jazz Club Loco, invitert til feiring av 70-årsdagen i Literaturhaus ute på Nørrebro, og her hadde venner fra musikklivet, i de fleste generasjoner, pluss venner og fans satt av fredagskvelden til å hylle ham.

Det starter med et av de mest spennende trioene i Danmark akkurat nå, nemlig trompeteren og kornettisten Kasper Tranberg og hans Terzet, med bassisten Nils Bo Davidsen på bass og cello og trommeslageren Frands Rifbjerg, i et forrykende sett som virkelig satte standarden for kvelden. Kasper Tranberg er en av de virkelige nestorene innenfor den moderne delen av den danske jazzen. Hans trompet- og kornettspill er helt spesielt, med energi, kraft og vitalitet, samtidig som han kan låte så sart og vakkert som en mild sommerbris over en sandstrand en god dag i fellesferien. Han er eksperimentell, men ikke slik at det låter tilgjort eller teatralsk på noen måte, og innimellom, når jeg hører han, minner han om salige Lester Bowie i måten han angriper musikken på. Bassisten Nils «Bosse» Davidsen er en av de fremste bassister og cellister i Danmark. Hans evne til å lytte til de musikerne han omgir seg med, har gledet så lenge jeg kan huske, og trommeslageren Frands Rifbjerg, som vi er vant til å høre i helt andre musikalske sammenhenger, fungerer perfekt i denne trioen. Sammen lager de en form for jazz som er enestående i Danmark. Her er det kommunikasjon på høyt plan, og tre musikere som lytter, følger opp, utfordrer og pusher hverandre framover til fantastisk musikk. De utga platen «Terzet» i 2018 (anmeldelse på salt peanuts* kan leses HER). En fantastisk åpning på en deilig kveld!

Deretter fulgte trioen ZAV, og vi fikk første opptreden av «bursdagsbarnet». I denne trioen møter vi Jesper Zeuthen sammen med pianisten Jacob Anderskov og trommeslageren Anders Vestergaard. De mottok forrige uke en pris under Danish Music Awards Jazz, for årets «særudgivelse» for platen «Out of the scectable» (anmeldelse kan leses HER), og Zeuthen dvelte litt før settet om hva en «særudgivelse» egentlig var. For om det var for at den musikken de spiller skal være spesielt sær, så er det noen i JazzDanmark som ikke har fulgt med i timen, etter vår mening. For den musikken de spiller er langtfra sær, den er bare annerledes enn det «streite» man altfor ofte får servert. Her får vi gode eksempler på Zeuthens særdeles skarpe og fine altsaksofontone, hvor han har en naturlig vibrato i spillet som skjærer seg inn i kropp og sjel som en skalpell på en operasjonssal, ikke ulikt hva man fikk fra Arthur Blythe på det frieste. Og sammen med den utrolig kreative pianisten Jacob Anderskovs tette og fine spill og Anders Vestergaards hardtslående trommespill, blir dette en deilig trio som virkelig er originale og spennende.

Så kom musikernes bursdagsgave til Zeuten. Bandet Z for Zeuthen. Trommeslagerne Kresten Osgood og Thomas Præstegaard, tubaistene Jacob Munck og Kristian Tangvik og altsaksofonisten Laura Toxværd. For et band! For en energi og for en burdagsgave! Her hadde de selv valgt hver sin komposisjon av Zeuthen, som ble framført på deres helt egen måte, og det startet med de to tubaistene, før Osgood og Præstholm kom inn og la et grunnlag for Laura Toxværd og hennes gullskimrende altsaksofon.

Jeg har tidligere skrevet svært positivt om Toxværd og hennes altsaksofonspill, men denne kvelden overgikk hun alle de positive tingene jeg tidligere har skrevet om henne. Det er tydelig at Zeuthen er en av hennes mentorer og forbilder, for hennes spill tenderer ofte til hans. Men hun er adskillig råere i spillet (hvis det er mulig), hun er en utsøkt improvisator og mens hun vandret rundt blant publikum, avleverte hun noen solier som satt som spikret i veggene i Literaturhaus. Og de andre i bandet pushet henne som en dampveivals gjennom de utvalgte låtene. Osgood i storform med noen «breaks» som vil vare herfra til evigheten sammen med Præstholms utsøkte, men mer neddempede spill. Og sammen fungerte nesten som siamesiske tvillinger, mens Tangvik og Munck var som et basskomp fra himmelen der de kommuniserte, utfordret hverandre og la bassganger som Toxværd kunne flyte på på toppen. Og da de avsluttet (riktignok uten Tangvik som måtte løpe til neste konsert i Christiania Børneteater med Horse Orchestra) med en sang fra den danske skolesangboka, var vi solgt. Når Toxværd avsluttet sittende i lotusstilling mellom Munck og Osgood med låten som alle danskene i salen kunne, men som nordmannen ikke kjente, var kvelden fullkommen.

Dette var en verdig og fin bursdagsfeiring for en av Danmarks fineste og mest spennende jazzmusikere. Her fikk vi musikk i hans ånd gjennom hele kvelden, og da salt peanuts* utskremte forlot lokalet, så det ikke ut til at noen av de andre publikummere eller musikere hadde tenkt å forlate spillestedet på lang tid. Så hva vet jeg, kanskje holder de på enda der oppe på Nørrebro. For en fest for Jesper Zeuthen bør ikke avrundes for tidlig.

Tekst og foto: Jan Granlie

Kasper Tranberg Terzet