Pressemeldingen fra Miles Davis Estate, datert 13. juni 2019, informerer oss om at «Rubberband», plata som de forteller oss er «… the lost Miles Davis album», skal utgis 6. september 2019.
De som følger med på salt peanuts* vet at vi umiddelbart reagerer negativt på påstander om tapte album av store mestre — når det helt åpenbart kun dreier seg om å gi en glitrende innpakning til noe som ikke er mer enn et lite komma i artistens utvikling. Se vår analyse og vurdering av utgivelsen «Both Directions at Once» av John Coltrane.
Men denne gangen holder faktisk omtalen ord … i hvert fall nesten. I 1985 ble Miles Davis i økende grad misfornøyd med hvordan Columbia fulgte ham opp og ga ut hans musikk. Da Columbia ikke ville gi ut innspillingen av Palle Mikkelborgs «Aura» som han hadde med seg fra Danmark, og da de dessuten løftet Wynton Marsalis fram som det store trompetnavnet i amerikansk jazz, fikk han nok.
Miles Davis tegnet derfor kontrakt med Warner Bros, og med «You’re Under Arrest» avsluttet han samarbeidet med Columbia. «Aura» ble riktignok utgitt av Columbia, men det var flere år seinere, i 1989. Som kjent ble den første utgitte plata til Miles Davis — i samarbeid med unge Marcus Miller — under den nye kontrakten spilt inn i Los Angeles i februar-mars 1986, og gitt ut i september 1986. Plata «Tutu» hentet sitt navn fra den sør-afrikanske rettighetskjemperen biskop Desmond Tutu, som i 1984 var tildelt Nobels fredspris.
Men Davis hadde vært i studio for Warner Bros. før dette. Etter overgangen, og mens Davis var i Los Angeles, gjorde han de første opptakene for Warner Bros. med LA-basert musikere i oktober 1985 og januar 1986.
I biografien «So What — The Life of Miles Davis», skriver John Swed om disse opptakene:
«… The first thing [Davis] tried was «Maze», a quick harmonically recycling piece … that reflected his fondness for the R&B group Maze … Then he turned in a another direction, and with the help of Randy Hall, the singer and guitarist from «The Man with the Horn» sessions, put together the Rubber Band, a funk group largely made of LA-based musicians.
«Keyboardist Adam Holzman had been working with Hall, and first met Miles when the Rubber Band recorded at Ray Parker’s studio in LA between October 1985 and January 1986: ‘Miles wanted to do something poppy and really funky because he had just come off doing Human Nature and Time fter Time. So he started working with Randy apart from the rest of his band or his normal circle in New York — except that he brought Mike Stern out to play some guitar on one of the tracks’.»
Swed fortsetter: «They recorded at least twelve tunes, but all were set aside by Warners, apparently because they didn’t fit their image of [Davis].» Så med støtte i John Sweds formuleringer kan dette omtales som et tapt album. Med den fotnoten at det i så fall tydeligvis var plateselskapet selv som stanset utgivelsen.
Men det skal også nevnes at i sin selvbiografi, nevner ikke Miles Davis disse opptakene med et eneste ord. Selvbiografien er basert på samtaler med Quincy Troupe ikke lenge etter denne perioden, og om det hadde vært sterke følelser fra Miles Davis side, ville med stor sannsynlighet disse opptakene vært nevnt. Denne perioden, 1985-87, får bred og omfattende omtale i boka, om oppgjøret med Columbia, ikke minst om Wynton Marsalis, og om forholdet til hans daværende ektefelle Cicely Tyson. Men altså, the Rubber Band og disse innspillingene er overhodet ikke nevnt. Så er det virkelig et tapt album? Sa Miles Davis noen gang noe om dette som et album? Og sa han noe om programmeringen av innholdet?
Nå kommer altså opptakene ut som en dobbelt-LP med en 7″ som bonus, etter at en teaser 7″ EP ble sluppet i forbindelse med Record Store Day i 2018. Ett av sporene på denne 7″ EP-en kan du høre i Youtube-klippet nedenfor. Så da kan vi jo gjøre oss opp vår egen mening.
Jeg ser med spenning fram til forklaringen på hvorfor man har gått bort fra den åpenbare gruppe-referansen som ligger i særskrivingen av navnet, Rubber Band, til noe som ikke kan forstås som noe annet enn en referanse til noe som helst ikke skal selges i metervis.
Johan Hauknes
Pressemeldingen:
RUBBERBAND IS THE LOST MILES DAVIS ALBUM he recorded as soon as he signed to Warner Bros., after decades with Columbia. It marked a radical departure for Davis, looking forward as usual and incorporating funk and soul grooves in his work. Produced by Davis, Randy Hall and Zane Giles, the Rubberband sessions were recorded in Los Angeles from October 1985 to January 1986 – the album was subsequently shelved and Davis went on to record Tutu instead, leaving these sessions largely unheard … until now.
The entire 11-song RUBBERBAND album will make its debut on September 6 on CD, 2-LP 180g vinyl, and digitally. It was finished by the original producers – Hall and Giles – and Davis’ nephew, Vince Wilburn, Jr., who played drums on the original sessions for the album in 1985-86. Pre-order the album now and get the track “Rubberband Of Life,” featuring 12-time GRAMMY nominee Ledisi, here: https://Rhino.lnk.to/Rubberband19.
Innhold:
DISC 1 SIDE A
1. Rubberband Of Life – 5:43
2. This Is It – 4:36
3. Paradise – 6:10
DISC 1 SIDE B
4. So Emotional – 5:18
5. Give It Up – 6:28
6. Maze – 4:11
DISC 2 SIDE C
7. Carnival Time – 4:24
8. I Love What We Make Together – 5:05
9. See I See – 4:19
DISC 2 SIDE D
10. Echoes In Time/The Wrinkle – 9:25
11. Rubberband (Original Mix) 6:10
Paradise 7” Single
SIDE A
1. Paradise Part 1 (featuring Medina Johnson) – 2:51
SIDE B
2. Paradise Part 2 (featuring Medina Johnson) – 3:24
