Come Rain or Come Shine! Det er som den gamle vitsen: «Jeg har en god og en dårlig nyhet». Den gode nyheten er at kvartetten Come Shine kommer med to nye plateutgivelser fredag 4. november! Den dårlige nyheten er at det er det siste vi vil få høre fra dette bandet. Etter nesten tjuefem år har de fire medlemmene bestemt seg for å avslutte historien – mens solen ennå skinner.

Fredag 4. november 2022 lanseres en ny CD-utgivelse og en dobbelt-LP – med relatert, men ulikt innhold. Begge er med live-opptak fra fire intimkonserter i 2017 og 2018 med prosjekttittelen «Coming Home». De er herved anbefalt.

Kjærlighetserklæringen
Det som etter hvert ble en superkvartett ble født i øvingsrommene på NTNU i Trondheim i løpet av studieåret 1997/98. Live Maria Roggen, Erlend Skomsvoll, Sondre Meisfjord og Håkon Mjåset Johansen fant sammen i en fascinasjon for jazzens store standarder og hva disse kunne gjøres til i en modernisert kontekst. Det første frøet var allerede lagt med Roggens andreårseksamen i mai 1997. Her ble fire jazzstandarder framført med Skomsvoll og Mjåset Johansen, med Terje Venaas på bass. Den påfølgende vinteren ble Meisfjord med, og kvartetten Come Shine var dannet.

De satte seg allerede fra starten et ambisiøst mål: Det må være mulig å spille tidløse standardlåter, uten å gå på akkord med seg selv, med hvem de er og med sin egen musikalske historie. Det må være mulig å bli inspirert av den historiske arven i denne musikken uten bare å kopiere historien. Navnet de fire valgte å gi prosjektet, var i seg selv et statement: «Come Shine»!.

Og det var en peker til den flotte låta av Harold Arlen og Johnny Mercer, «Come Rain or Come Shine» — i sin tid skrevet til Broadway-musikalen St. Louis Woman. Men det er det vel nesten ingen som husker verken dette eller musikalen i dag. Denne låta fra musikalen fikk derimot et riktig og aktivt liv som jazzstandard. Billie Holiday gjorde den i 1955, Ella Fitzgerald, Frank Sinatra og Ray Charles er noen av de som fulgte etter. Art Blakey and the Jazz Messengers, Oscar Peterson, Bill Evans, ja selv Chick Coreas Return to Forever gjorde denne låta.

Det er ei låt som tekstforfatter Johnny Mercer en gang beskrev som «… a really simple way of saying ‘I love you’ …the way a guy in a saloon would feel it». I dag er det vel ingen som aktivt lytter til jazz som ikke kan åpningslinjene i denne jazzstandarden. Etter at Harold Arlen hadde spilt gjennom låta for ham første gang, kom Mercer raskt tilbake med åpningslinja, «I’m gonna love you, like nobody’s loved you …». Da Arlen umiddelbart svarte på dette med «… come hell or high water…», var det at Mercer kom med svaret: «Of course! … Why didn’t I think of that? – ‘Come rain or come shine’». Og med det var hooket på plass.

Dette hooket la grunnlaget for også en annen kjærlighetserklæring. Eller rettere sagt, for mange kjærlighetserklæringer. For én ting er sikkert: Bandet Come Shine har berørt veldig mange mennesker. I april 1998 spilte de inn en demotape som gjorde det mulig å få konsertarrangører og platedirektører til å spisse ørene sine. De ga ut sin første plate i 2001, med bare bandnavnet på omslaget. Publikum spisset også ørene. De neste årene var bandet en populær konsertgjenganger. Med ytterligere to album i de etterfølgende årene – «Do Do That Vodoo» og live-albumet «In Concert» med KORK – satte de en ny standard for modernisert framføring av jazzstandarder. Svært mange ører er spisset, siden de første ble det i 1998 — og da tenker jeg ikke på spissing som av ørene til Arwen, Elrond, Galadriel og Legolas og deres artsfrender i Ringenes Herre.

Erlend Skomsvoll. Foto: Jan Granlie

Post-art-post-pop-jazz
De ble av mange selvutnevnte «forståsegpåere» avskrevet som et jazzpop-fenomen. Vi vet fra historien at jazzsamfunnet – og særlig den delen av det som har hatt sterke kunstneriske og avantgardistiske ambisjoner på vegne av jazzen – har hatt store vanskeligheter med å forholde seg til de delene av jazzen som ble oppfattet å være kommersielt, populært og lett tilgjengelig. Dette bidro nok til at også Come Shine – sammen med en rekke andre samtidige jazzgrupper – ble ufarliggjort og marginalisert i forhold til den kunstneriske verdien i musikken. Men feilen var ikke i musikken som lød. Feilen var i ørene som lyttet.

Selv skal jeg ikke sette meg på en høy hest – dette er nok også tanker som kan finnes igjen i arkeologiske utgravninger av mine skriverier. I dag, over tjue år etter kvartettens debut, er vi – og jeg – heldigvis et helt annet sted. Og jeg vil hevde at Come Shine har vært en banebryter for denne holdningsendringen. Det var med Come Shine at mange av oss kanskje for første gang virkelig innså at kombinasjonen av et jazzuttrykk basert på standardjazzens repertoar og bygget over populærmusikkens historiske egenskaper og byggesteiner også kunne gjenspeile høye kunstneriske ambisjoner.

I en periode på begge sider av 2010 ble det stillere omkring bandet. Men i 2013 kom Come Shine tilbake med et sterkere uttrykk og en tydelig og markert kunstnerisk profil. Da de sto på scenen igjen dette året på Kongsberg jazzfestival, var det fire ikke lenger fullt så unge musikere som sto på scenen. Det var derimot fire musikere som nå var etablert trygt og godt i toppen av norsk jazz. De var i seg selv nå blitt forbilder og banebrytere. Men de hadde fremdeles, after all these years, den samme sulten etter å få publikum til å glede seg over god musikk.

Da de slapp – skal vi kalle det come back-albumet? – «Red and Gold» våren 2014 var det for en helt ny epoke i bandets liv. I mellomtiden hadde det endringsarbeidet som ble nedlagt på 2000-tallet begynt å bære frukter. Takket være Come Shines og andres arbeid, var det ikke lenger slik at musikalske tilnærminger til  å framføre jazz, med røtter i populærmusikkens tradisjoner, automatisk ble avskrevet som uinteressant. Med «Red and Gold» framsto det «gjenskapte» Come Shine med et sterkt og engasjerende uttrykk. Lanseringskonserten under utgivelsesårets Vossa Jazz gjorde et dypt og inderlig inntrykk på denne skribenten. Her var det ikke bare en musikalsk leik, det var en leik med en kunnskapsbasis som var dyp og omfattende.

I den nye «supergruppe»-fasen, er Come Shine blitt en nyskapende kraft i norsk musikkliv. Ikke minst kommer dette til uttrykk i samarbeidet med organiserte orkestre og ensembler, som KORK, Trondheim jazzorkester, Luftforsvarets musikkorps og Marinemusikken. Men også i samarbeid med enkeltmusikere, som med Jan Erik Vold og Knut Reiersrud, på Kongsberg jazzfestival og på Vossa Jazz.

Foto: Egil Hansen

Vårt liv med Come Shine
For det er disse samarbeidsprosjektene som særlig framhever storheten i det «nye» Come Shine. Vi så det i den smått legendariske hyllesten til Nora Brockstedt i Den Norske Opera i 2013 og vi så det i samarbeidet med KORK i 2015-16. På den tiden var også salt peanuts* født og våre liv kunne løpe parallelt. Samarbeidet med KORK i 2015 førte som kjent til kritikersuksessen «Norwegian Caravan». Minnet om lyden av Irving Mills og Juan Tizols «Caravan» og Steve Croppers og Otis Reddings «(Sittin’ on the) Dock of the Bay» med KORK på konsert under Oslojazz i 2016, i Marmorsalen på den da nye Sentralen er fortsatt lett å vekke igjen.

Etter at Come Shine hadde spilt som kvartett igjen i serien Vinterjazz i januar 2017, skrev jeg i mine notater etter konserten at «Hva var det som skjedde? Jeg skulle på en konsert på Kampenjazz med kvartetten Come Shine. Men jeg ble truffet av noe som var så livsbejaende, så lekende, så seriøst, så morsomt, at enhver antydning til vinterdepresjon eller tyngende sorg over en manglende vinter måtte vike. Måtte vike for den champagnebrusen som strømmet rundt i mine blodårer». Dette var noe av alt det en konsert med Come Shine kunne vekke.

Grunnen til at kvartetten kunne vekke slike reaksjoner og stadig opprettholde interessen – nei, mer … til at de vekket en intens nysgjerrighet, en sult etter mer – hos et mangesidig og stort publikum, var at deres musikk ikke bare var basert på en personlig gjengivelse av jazzstandarder av individuelt dyktige musikere. Det var også basert på en bred kunnskapspalett, en omfattende leikenhet i omgang med materialet, og en stor musikalsk dybde i det de framførte. Come Shines konserter ga utbytte på alle fronter!

For det er ingen tvil: Come Shines magi kom spesielt til uttrykk i deres konserter. De sterkeste minnene om sollyset som skinte fra Come Shine er fra de mange konsertene med bandet. Det som skulle bli siste gangen jeg fikk oppleve kvartetten, ble da konserten på Victoria 7. desember 2018 med Trondheim jazzorkester. Konserten sitter fortsatt i ryggmargen: «… Tøffere enn NSB, BaneNor, CargoNet og hva det måtte være. Og GoAhead kan bare gå hjem igjen og legge seg.

«Som ekstranumre får vi først en ny versjon av «Autumn leaves», framført av kvartetten med hjelp av [Knut] Aalefjær og Jan Erik Vold. Når det hele så avsluttes med en perkusjonsløs versjon av «What a wonderful world», etter nær to timer, er appetitten virkelig vekket. Nå venter vi på hovedmåltidet etter denne meget velsmakende forretten! Men av hensyn til bandet aksepterer vi – så vidt det er! — at den hovedretten får vi utsette til en annen anledning. På stående fot … og sittende bak, kan jeg si dette: Dette ble ikke bare en knallhard konkurrent om plassen som årets konsert! Den stiller også meget sterkt i konkurranse med flere tidlige års utvalgte». Dessverre ble det da slik at denne hovedretten aldri ble servert. For i stedet for prepareringen av hovedretten, kommer nå meldingen om at Come Shines historie er, etter nesten 25 år, slutt.

Come Shines farvel
I det pre-koroniske 2017 planla kvartetten en serie med fire intimkonserter i 2017 og året etter som skulle tas opp. Planen var at opptakene skulle utgis som en markering av bandets tjueårsjubileum i 2018. Fire konserter – en for hvert medlem i kvartetten. Hver konsert skulle markere den enkelte musikerens hjemkomst, Hellviktangen på Nesodden utenfor Oslo (Live Maria Roggen), Kampen Bistro i Oslo (Sondre Meisfjord), Glasshytten til Blaafarveværket på Modum (Erlend Skomsvoll) og Korsvika i Trondheim (Håkon Mjåset Johansen). Albumets tittel var klart fra begynnelsen – «Coming Home».

Slik ble det ikke. I 2022 kommer disse opptakene med meldingen om at frøet som ble sådd en maidag i 1997 og som har vokst seg til et stort eiketre med en vakker krone og dype røtter, ikke skal vokse lenger. Så i stedet for en markering av tjueårsrundingen i 2018, blir disse opptakene Come Shines endelige farvel, svanesang og takk til publikum og andre venner.

Come Shine takker med dette for seg etter over 20 år, med to utgivelser fra en serie intimkonserter i 2017-18. Den opprinnelige ideen om et Coming Home-prosjekt med fire intimkonserter, oppsto mens kvartetten gjorde opptak på Hellviktangen på Nesodden utenfor Oslo, like ved Roggens hjemmebane. Hel-akustiske opptak med publikum tilstede på fire scener som på hver sine måter representerte de fire medlemmene i bandet. Come Shine ble født i et øvingsrom og den intime, akustiske settingen i disse opptakene drar en lang linje tilbake til dette utgangspunktet. Come Shine hadde kommet hjem!

Den aller siste utgivelsen består for det første av en dobbel-LP i et svært begrenset opplag, og deretter en CD med et annet utvalg av låter fra de samme konsertene. Dobbelt-LP-en med opptak fra de fire konsertene – en på hver plateside – er et svært sterkt statement fra kvartetten som har gledet oss så mye. CD-utgivelsen supplerer med ytterligere opptak fra konsertene, samt to spor som trekker den historiske linja. De to sporene utgjør demo-tapen som de fire spilte inn på Jazzlinja på NTNU i april 1998.

Selv har jeg hatt gleden av å få lyttet gjennom musikken som kommer på LP-utgivelsen. Det er et svært nært, hjertevarmt og, ja, virkelig intimt, statement fra kvartetten som ba oss om å Come Shine for over tjue år siden. Det er en sårbarhet i lyden på denne utgivelsen, å lytte til albumet er som å holde et vart og sårbart fugleegg i hendene. Det er bare det at denne fuglen er et stort og svært så flyvedyktig vesen. En bevinget skapning som setter dype inntrykk, men som fra nå av, kun vil kunne oppleves på samme måte som vi i dag kan oppleve urfuglen Archaeopteryx: Gjennom de av- og inntrykkene de har etterlatt seg.

Håkon Iversen og Trond Kjelsås har forestått opptakene fra de fire intimkonsertene — de har også gjort utvalget og presentasjonen på albumene. De to har virkelig fått fram dette preget av nærhet og intimitet i opptakene. I utgangspunktet blir jeg fortalt at opptakene startet med et beinhardt dogme om å ha bare én mikrofon i rommet. Håkon Iversen og makker Trond Kjelsås kastet seg ut i dette med stor entusiasme. Gradvis ble det noe flere mikrofoner, med flere publikummere tett på. Dette arbeidet har skapt en unik atmosfære i opptakene — og et sterkt uttrykk for Come Shines musikalske og estetiske målsettinger.

Begge albumene gis ut på Jazzland, med release fredag 4. november 2022. Men det blir ingen lanseringskonserter, ingen arrangementer — og ingen intervjuer eller annet. For … Come Shine has already left the building. Slippet av de to albumene skjer svært så ubemerket. Men la for Guds skyld ikke disse utgivelsene gå ubemerket forbi deg.

LP-utgivelsen er i seg selv et veritabelt tapsprosjekt, og er derfor produsert i et lite opplag. Har du noen som helt interesse for Come Shines musikk, har du noen gang opplevd at verden er blitt et godt sted å være etter en konsert med kvartetten, så vær raskt ute. LP-en vil så vidt jeg skjønner kun være til salgs gjennom Big Dipper i Oslo, både den og CD-utgaven kan skaffes i deres nettbutikk. «Dette har vi laget av ren kjærlighet til bandets historie og fans. Og da vil vi også at det er de folka som virkelig vil ha glede av å ha denne hjemme i hylla, som får tak i den», sier de selv om LP-utgivelsen.

Hellviktangen, Nesodden

LP-utgivelse
* (Sittin’ on the) Dock Of The Bay
* Giant Steps
* Spring Can Really Hang You Up The Most
* Stand By Me

CD-utgivelse
* As Time Goes By
* Pianosnakk
* Caravan

Kampen Bistro, Oslo

LP-utgivelse
* As Time Goes By
* September Song
* The Man I Love
* Willow Weep For Me

CD-utgivelse
* Can’t Help Lovin’ Dat Man

Glasshytten, Blaafarveværket, Modum

LP-utgivelse
* Come Rain Or Come Shine
* Blue In Green
* All The Things You Are

CD-utgivelse
* The Man I Love
* The Saga of Harrison Crabfeathers

Korsvika, Trondheim

LP-utgivelse
* Answer Me, My Love
* Somewhere
* Love For Sale
* É Com Esse Que Eu Vou
* My Shining Hour

CD-utgivelse
* Stand By Me
* September Song

Heretter må vi dermed leve med minnene om konsertene – og gjenoppleve dem for vårt indre øre. De minnene er mange. Men vi har også en albumrekke som fullt og helt underbygger disse minnene, og som altså fullendes med fredagens to nye utgivelser.

Takk for musikken!
Jeg sier da med en justering av en annen musikalsk standard som de fleste nok kjenner igjen umiddelbart:

Eller som Frank Sinatra kunne ha sagt det: «Come Shine with us»!

Nedenfor kan du se Come Shine med KORK i NRKs opptak fra Store Studio i 2015. Nyt det – og gjenopplev et jazzband som vil bli stående som et av de virkelig store musikalske høydepunktene i den norske musikkhistorien fra de to første tiårene i det tjueførste århundret. Helt nederst finner du Nasjonal jazzscenes spilleliste på Youtube fra en konsert som Come Shine holdt på Victoria i 2014.

**** Mindre rettinger og redigeringer torsdag 3. november kl 11.00 ****

Johan Hauknes
Foto: Egil Hansen (hovedbilde)