Med utgangspunkt i vår kritikk av den stort anlagte NRK-serien Jazzeventyret, bestemte undertegnede seg for å bruke anledningen som lå i mine nå etter hvert tradisjonelle foredrag om jazzhistorie og festivalens historie ved Kongsberg jazzfestival til å konkretisere denne kritikken. Målet mitt var derfor å fylle noen av de største hullene i serien, der jeg utelukkende ville spille opptak av musikk som var blitt framført på jazzfestivalen gjennom perioden 1970-2023, den tidsperioden som Jazzeventyret behandler. Tittelen for foredraget ble formulert slik: Jazzeventyret på Kongsberg — Flere historier om norsk jazz, for å understreke den kanskje største svakheten ved serien Jazzeventyret — En historie om norsk jazz.

Samtidig ønsket jeg at så mange som mulig av de opptakene som ble spilt, var gjort av NRK selv, og var hentet ut av NRKs nettspiller og arkiver. Opptak som kunne motvirke seriens monolittiske historiefortelling, befinner seg altså i stor grad i NRKs egne arkiver. Øvrige opptak skulle jeg hente fra festivalens arkiv av digitaliserte opptak, slik disse er digitalt tilgjengelige i dag og overlevert til Nasjonalbiblioteket. I dette arbeidet må jeg særlig få takke Kristian Ludvik-Bøhmer for tilgang til disse arkivene, og for å framskaffe kopier av opptakene.

Innsamling av grunnlaget
Etter en innledende kartlegging endte jeg med en ønsket kjøreplan, oppdelt i fire hovedbolker bestemt etter de viktigste manglene i NRK-serien. Som en grunnmur identifiserte jeg i alt 33 konserter gjennom de siste 52 årene av festivalens historie, fra 1971 til 2023:

1. Bak «de fire store»
   1. Svein Finnerud Trio, 1971
   2. Calle Neumann/Christian Reim, 1975
   3. Knut Riisnæs kvartett, 1978
   4. Bjørn Johansen/Egil Kapstad — Friends-kvartetten, 1984

2. Nye stemmer, nye drivere, etter 1980
   1. Erling Aksdal & John Pål Inderberg, 1997
   2. Girl Talk, 1994
   3. Sigurd Køhn, 1997 eller 1999
   4. Tore Brunborg, Nils Petter Molvær, fra Masqualero, 1983
   5. Vidar Johansen i Asmundsen/Johansen kvartett, 1996
   6. Trygve Seim med Airamero, 1991
   7. Eightthirties – Christian Wallumrød & Storløkken, 1994 eller 1995
   8. Jøkleba, 1999, alternativt 2003
3. Jazz utenfor Ring 3
   1. Nye toner
      1. Søyr, 1982, alternativt 1991
   2. Nord-Norge
      1. Thorgeir Stubø, 81-06-27 med Dag Arnesen og Knut Riisnæs
      2. Kjell Bartholdsen, 1976
      3. Guttorm Guttormsen, 1975, alternativt 1979
      4. Bjørn Alterhaug, se Friendskvartetten 1984

1. 3. Roga-Vestland
      1. Ny Bris, 1982
      2. Son Mu, 1984
      3. KK og Monk, 1987 (NRK-opptak)
      4. AHA!!, 1984
      5. Olav Dale, Dabrhahi, 2008

4. Nye stemmer etter 2000
   1. 1. Håkon Kornstad Trio m/ Alex Dörner, 2003
      2. Maria Kannegaard Trio med Siri Gjære og Ola Kvernberg, 2011
      3. Trondheim jazzorkester & Atomic, 2019
      4. In the Country, 2006 eller 2011
      5. Petter Wettre, Frode Nymo og Knut Riisnæs, 2004
      6. The Core & More, 2009
      7. TJO & GURLS, 2023
      8. Jaga Jazzist, 2010, 2013 eller 2017
      9. Krokofant med Mats Gustafsson, 2016
      10. Susanna & the Brotherhood of Our Lady, 2021
      11. Anja Lauvdal: Cosmic River: If We could Talk, 2022

Kun et fåtall av disse kunne realiseres med den begrensede tiden, ressurser og tilgangen til opptak jeg hadde. Det endelige utvalget besto av i alt 15 spor fra festivalens historie. I tillegg kommer to NRK-opptak som ble valgt ut for å illustrere hele framstillingen. Det første er innledningen til den aller første TV-presentasjonen av Kongsberg jazzfestival, ved den andre jazzfestivalen i 1966. Dette er et opptak som skulle presentere Kongsberg-regionen for TV-seerne, gjennom et opptak av Jan Garbarek kvartett som spilte Charles Lloyds «Island Blues». Opptaket på total 3 min. 52 sek. er filmet ulike steder i Kongsberg-området. Kvartetten starter på Skinnaberga, og avslutter i Magasinparken, etter å ha svingt innom Bergverksmuseet og Hyttegata, samt Jon Christensen filmet nær Sildetomta på det gamle, nedlagte jernbanesporet. En imponerende TV-produksjon i 1966. Det andre illustrerende opptaket som ble brukt, var den 30 sekunder lange lyd- og bildemessige innledningen til programmene i NRK-serien.

Alle klipp ble redigert og tilrettelagt for framføring av undertegnede, noe som i de fleste tilfelle innebar behov for å korte ned opptakene. Foredraget ble framført i Kongsberg kino, 4. juli under årets festival.

Dette er den endelige listen av de femten utvalgte opptakene som ble brukt i foredraget:

 A) Bak de fire store

1 – Svein Finnerud Trio: «Plastic Sun» – Kongsbergjazz 1971
2 – Video: Christian Reim-Calle Neumann kvartett: «ukjent tittel» – Kongsbergjazz 1975, NRK TV-opptak
3 – Video: Knut Riisnæs kvartett: «Land America» – Kongsbergjazz 1978, NRK TV-opptak

B) De unges forbund

4 – Arild Andersen Quartet: «Outhouse» – Kongsbergjazz 2009
5 – Video: Jon Balke & Erik Balkes Etno-Funk: utdrag fra «Palmevinsdrankeren» – Kongsbergjazz 1984, NRK TV-opptak
6 – Video: Walllumrød-Storløkken Ensemble: «Eight Thirties» – Kongsbergjazz 1994, NRK TV-opptak
7 – Køhn/Johansen Band: «Cold Sweat» – Kongsbergjazz 1999
8 – Jøkleba og Oslo Sinfonietta under ledelse av Christian Eggen – Kongsbergjazz 1999
9 – Video: Christian Wallumrød, intervju av Dag Åkeson Moe – NRK TV-opptak 1999, under Kongsbergjazz 1999

 Jazz utenfor Ring 3

10 – Video: Søyr: «Halling nr. 2 etter Martinus Helgesen» – Kongsbergjazz 1977, NRK TV-opptak
11 – Thorgeir Stubø Quintet: «Notice» – Kongsbergjazz 1981, Kvarten
12 – Søbstad/Arnesen kvartett: «Grynte» – Kongsbergjazz 1982, ukjent sted
13 – Video: Knut Kristiansen (KK)  –  Monk Memorial: «Off Minor» – Kongsbergjazz 1987, NRK TV-opptak

 Jazzkvinnene kommer

14 – Susanna  –  Prisvinnerkonsert – Kongsbergjazz 2017, Musikkteateret
15 – Video: Anja Lauvdal  – «Cosmic River: If We Could Talk» – Kongsbergjazz 2022, Energimølla

Video-opptak er angitt, opptak uten angivelse er lydopptak. Om spillested ikke er angitt, er spillestedet Kongsberg kino. NRK TV-opptak identifisert, øvrige opptak er festivalens egne opptak.

En kvantitativ gjennomgang av historien
I tillegg til beskrivelsen av den musikalske historien som spillelisten over representerer, løfter jeg i foredraget også fram en kvantitativt orientert gjennomgang av festivalhistorien. Dette gjøres med utgangspunkt i den historiske oversikten som festivalen har offentliggjort som sin «programhistorie». disse dataene strekker seg ikke lenger enn til 2017. Resultatenes og analysens kvalitet og omfang er begrenset av kvaliteten av disse dataene. Jeg har gjennomført en betydelig kontroll og feiloppretting, og er rimelig sikker på at de viktigste trekkene i denne gjennomgangen er holdbare. Alle mål og andeler er i antall arrangementer og konserter. Konsertene er talt opp som bandkonserter, konserter som omfatter flere band, som Særingfest og konsertene på Kirketorget, er talt som like mange konserter som det har vært programnavn på scenen. Figurer som beskriver de forholdene jeg omtaler i det følgende er inkludert i den pdf-filen som det er lenket til nedenfor.

Mellom 1970 og 2017 økte antall konserter og events fra rundt ti konserter pr år til 50-70 arrangementer. Totalt i perioden har jeg registrert 1441 arrangementer. Mens så godt som alle arrangementer de første årene kan karakteriseres som jazzkonserter, har fordelingen etter 2000 vært mer eller mindre stabil rundt 60% jazzkonserter og 40% andre konserter og events. Den største veksten skjer i årene 2000-05, da utvides omfanget fra i alt ca. 30 arrangementer pr år til rundt 50 arrangementer. Etter 2005 ligger omfanget stabilt rundt 50 arrangementer, før det øker brått til over 70 i 2017. Uten tall for de følgende årene er det vanskelig å si om dette er et nytt nivå, eller om dette året er en outlier. Det er norsk jazz og andre ikke-jazz events som står for veksten gjennom hele perioden: Antallet konserter karakterisert som utenlandske er ganske stabilt rundt 10-15 arrangementer.

Jeg har definert en konsert med utenlandsk jazz som en konsert der bandet ledet av ikke-norsk musiker og der musikeren ikke er bosatt i Norge, og der flertallet av musikere ikke er norske. Et norsk band er definert på tilsvarende måte. Mens jazzkonserter med norske band og musikere i store trekk har holdt seg rundt 40% av alle arrangementer, har andelen utenlandsk jazz sunket fra ca. 50% av totalt antall konserter og arrangementer til rundt 20%. Merk at noen få arrangementer faller i to eller flere kategorier i denne klassifiseringen. De 1441 arrangementene er totalt klassifisert med 1470 items. Det er altså i alt 29 slike dobbelttellinger, eller like under to prosent av totalantallet. Dette har altså en svært marginal betydning på sluttresultatet.

I gruppen som her er kalt utenlandsk jazz, har jeg videre skilt mellom tre grupper, store internasjonale jazznavn, annen utenlandsk jazz og skandinavisk jazz, utenom norsk jazz. I starten av perioden vi ser på, sto de to første gruppene for omtrent 25% hver. Dette faller markert utover i perioden. til rundt 10% + 10% på begynnelsen av 2000-tallet. Skandinavisk jazz ligger de første 30 årene i all hovedsak innenfor et bånd mellom 0% og 5-10 fram til 2000. I 18 av de første tretti årene er det ingen skandinaviske band på programmet. Etter 2005 har disse tre gruppene vært jevnstore, og hver av dem har ligget ganske stabilt mellom 5% og 10% av det totale antall arrangementer.Tilsammen utgjør de altså mellom 20% og 25% av totalen.

Med andre ord: For hver konsert med et utenlandsk band ved Kongsberg jazzfestival hvert år på slutten av perioden vi ser på, er det altså to konserter med et norsk band. I tillegg er det for hver utenlandsk konsert to konserter og events som ikke kan karakteriseres som jazz.

Kvinneandel på programmet til Kongsberg jazzfestival
De siste tjue årene har det vært en sterk fokusering  i rekrutteringspolitikken, av kvinneandelen blant norske jazzmusikere. Det har vært nedlagt et betydelig arbeid, blant annet av Norsk jazzforum, for å rekruttere nye, kvinnelige stemmer inn i norsk jazz. Tilsvarende fokus har det vært på europeisk nivå, spesielt gjennom EJN — Europe Jazz Network. Jeg har derfor valgt å gjøre en særskilt analyse av kvinneandeler på programmet på Kongsberg jazzfestival.

Programdataene jeg har hatt til rådighet er bandorientert, de angir ikke medlemmer i hvert band. Å ettergå og fylle ut manglende informasjon om dette, ville kreve vesentlig større ressurser enn det som stilt til rådighet her. Jeg har derfor valgt en noe enklere tilnærming. Som de tidligere tallene er også disse tallene basert på antall konserter.

Hver programpost listet i festivalens programhistorie, er kategorisert etter følgende kriterier: Om konserten er beskrevet med et kvinnelig programnavn, som i Hanna Paulsberg Concept, eller med en kvinnelig musikalsk leder, eller en eller flere kvinnelige musikere i et likestilt kollektiv, som i Skadedyr, er et bidrag til den samlede konsertbaserte kvinneandelen. Det er viktig å understreke at dette ikke måler antall kvinner i konsertene. Bandmedlemmer som ikke har en lederposisjon har ingen innvirkning på denne statistikken. Og videre; om disse lederkriteriene tilfredsstilles, telles det som ett arrangement, uavhengig av om det er en eller flere kvinnelige musikere i bandet. Da trioen Girl Talk — med Bodil Niska, Elisabeth Walker og Tine Asmundsen — spilte på Kongsberg jazzfestival i 1994, var det som det første reine kvinnebandet på festivalen. I denne statistikken teller denne konserten som en konsert, uansett.

Jazzkonserter med en eller flere kvinner i slik lederposisjon er da produktet mellom denne variabelen og klassifiseringen av jazzkonserter beskrevet over. Norsk konsertbasert kvinneandel jazzkonserter er da rett og slett produktet av denne siste variabelen og klassifiseringen av norske jazzkonserter over. Designet er gjort for å sikre at resultatet forteller noe signifikant om kjønnsfordelingen på programmet, og for å sikre at anslaget for kvinneandelen på programmet er svært konservativt i sammenlikningen med en personbasert kvinneandel.

Denne enkle klassifiseringen gjør at vi kan skille mellom tre hovedgrupper av konserter der kvinnelige musikere spiller en vesentlig rolle, kvinneandelen av arrangementer totalt, av jazzkonserter og andre arrangementer, og av norske og utenlandske jazzkonserter med kvinnelig musiker i ledende rolle.

En vesentlig parameter for å vurdere resultatene, er andelen kvinnelige musikere blant norske profesjonelle jazzmusikere. Det finnes vel knapt noe bedre mål på dette enn musikermedlemmer i Norsk jazzforum. Disse tallene er derfor innhentet derfra. I 2005 var 14,5% av musikermedlemmene kvinner. Etter 2015 lå andelen ganske stabil rundt 20%. De siste tilgjengelige tallene er fra 2023 da 23% av musikermedlemmene er kvinner. Jeg har også fått tall for antall studentmedlemmer i NJF. Kvinneandelen blant studentmedlemmene var lenge på samme nivå som blant musikermedlemmene. I 2016 var andelen 21,5%, mot 19% blant de ordinære medlemmene. I tallene fra 2018 og fram til i dag ligger kvinneandelen blant studenter vesentlig over musikermedlemmene. I 2023 var studentandelen 34%, hver tredje student ved norsk høyere jazzutdanning er kvinne.

Alt annet like, er det å forvente at den bandbaserte kvinneandelen jeg har definert over er lik med eller lavere enn disse andelene. Men det viser ikke tallene, tvert i mot. Den bandbaserte kvinneandelen på jazzprogrammet ved Kongsbergjazz har i gjennomsnitt økt med litt under 0,5% pr år siden 1970. Etter 2010 har andelen svingt rundt 30%. Andelen på det norske jazzprogrammet har økt med 0,6% pr år etter 1970, forskjellen kan synes liten pr år, men over tid er den vesentlig. Det er selvfølgelig store variasjoner, men trenden er tydelig: I årene etter 2010 har den bandbaserte kvinneandelen vært mellom 30% og 40%, og enkelte år over dette. I 2015 var denne kvinneandelen nesten 48%!

Tallene kan antyde at det har foregått en kvotering av kvinnelige musikere: For hver konsert en mannlig musiker spiller, får en kvinnelig musiker i gjennomsnitt tilsynelatende flere spillejobber. I hvor stor grad dette er formet av bevisst prioritering fra festivalens side, skal være uvisst. Om denne kvoteringen er reell, og eventuelt hvor stor den er, er også umulig å si fra disse tallene.

Det er viktig å understreke at de to målene, er to svært forskjellige metrikker på konsertpopulasjonen. Alle sammenlikninger mellom bandbaserte og musikerbaserte andeler, er derfor kun indikative, og gir ikke grunnlag for tydelige konklusjoner, hverken om over- eller underrepresentasjon på programmet i musikerpopulasjonen. Det ville kreve et betydelig bedre datagrunnlag enn det jeg har hatt til rådighet her, og vesentlig større ressurser.

En oppsummering
I perioden etter 1970 har Kongsberg jazzfestival gått fra å være en liten, intim og avgrenset jazzfestival, der jazzmusikk og nymusikk var det som sto på programmet, til en stor musikkfestival med et bredt spekter av aktiviteter og arrangementer. Hvorfor det har skjedd, tør være rimelig velkjent for den som kjenner festivalens historie. Som følge av veksten, og med et økende engasjement utenfor det reine jazzprogrammet, har festivalens musikkprofil og omdømme også endret seg vesentlig.

I dag framstår festivalen totalt sett mer som en regional musikkfestival, enn en jazzfestival slik det ble forstått for to-tre tiår siden. Dette har på mange og ulike måter vært en ønsket strategisk utvikling fra festivalens side. Der særingjazzen var en sentral del av ikke bare festivalens profil og omdømme, men også av dens selvbilde, på 1970- og 1980-tallet, er dette i dag en mer avgrenset del av totalprogrammet. Som del av disse strategiene har festivalen gjennom de sist tretti årene gjort vesentlige framskritt i å forankre festivalen i lokalmiljøet. Der jazzfestivalen for førti-femti år siden var en liten og avgrenset del av byen, også under festivaldagene, preger den i dag hele Kongsberg og omegn.

Det er derfor meningsløst å sammenlikne festivalens programprofil i dag med slik den var for femti år siden, det er to svært forskjellige typer festival, med forskjellige siktemål. Men den strukturelle utviklingen av festivalen som jeg har redegjort for over, forteller en viktig del av historien om Kongsberg jazzfestival gjennom disse godt og vel femti årene.

Av viktige dimensjoner i dette, vil jeg særlig framheve to resultater

• den vesentlige økningen i andelen norsk jazz i festivalens program, samt
• den gledelige utviklingen i kvinneandelen på programmet

I dette gjenspeiler Kongsberg jazzfestivals historie den reisen norsk jazz har gjort, nasjonalt og internasjonalt, og beskriver godt den musikalske gullalderen vi har levd i de siste ett-to tiårene. Med god planlegging fra festivalens side de neste tiårene, kan denne gullalderen fortsette.

Tilgang til foredraget
Foredraget er tilgjengelig her som en PDF-fil av PowerPoint-presentasjonen  som ble laget for arrangementet. Du kan velge å bla gjennom og lese den i vinduet nedenfor, eller du kan laste den ned i et separat vindu i nettleseren, ved å klikke på denne lenken.

Tekst og foredragsholder: Johan Hauknes