Serien Jazzeventyret, den store satsingen på norsk jazzhistorie på NRK, stiller det store spørsmålet Hvordan ble lille Norge et stort jazzland? Hva skapte det norske jazzeventyret vi opplever i dag? Den presenterer i fire episoder glimt fra den norske jazzhistorien i årene etter 1960. Hver episode vektlegger en side ved denne historien.
Første episode «Daggry» forsøker å beskrive utviklingen fra 1960, da Norge var en musikalsk utkant, til 1970 da norsk jazz hadde begynt å forandre karakter.
Andre episode, «Fire store», beskriver hvordan Jan Garbarek, Terje Rypdal, Arild Andersen og Jon Christensen var med og skapte et nytt musikalsk uttrykk, et uttrykk som etter hvert kom til å bli assosiert internasjonalt med ‘the Nordic sound’.
Tredje episode zoomer inn på to musikerkarrierer, og bruker disse som en linse for hvordan improvisert musikk utviklet seg fra slutten av 1970-tallet og fram mot 1990. Vokalkunsten til de to, Radka Toneff og Sidsel Endresen, står sentralt i denne framstillingen.
Den fjerde episoden, «Jazz er farlig, jazz er feigt» har vekten på den fornyelsen og ekspansjonen som skjer på 1990-tallet, der norsk jazz tar opp i seg inspirasjon fra områder som tidligere hadde vært utenkelige. Med dette utgangspunktet fornyes norsk jazz utover på 2000-tallet med en høy internasjonal oppmerksomhet.
Mange mener mye om denne serien, slik også vi har gjort. NRKs serie er et viktig dokument, og vil bli stående for ettertiden som en dominerende framstilling av fortellingen om moderne norsk jazz. Vi mener derfor det er svært viktig at det blir en offentlig debatt om de premissene serien er bygget på, og de fortellingene NRK formidler i serien.
Vi er svært interessert i å få høre dine vurderinger etter at ha sett serien:
- Hva er din mening om og vurdering av serien?
- Er det noe i serien du lurer på eller undrer deg over?
- Er det noe ved historien du mener mangler, eller ikke kommer godt nok fram?
- Er det noe du er uenig i, … eller enig i?
- Er det noe du mener er faktafeil?
- Er det noe i serien du vil særlig berømme?
- Andre ting du vil kommentere i serien?
Si fra i kommentarfeltet nedenfor. Send gjerne også lengre kommentarer og debattinnlegg på e-post til salt peanuts* ved Johan Hauknes. Disse kan bli publisert i vår seksjon for debatt og kommentarer.
Kjør debatt!
Skriv dine kommentarer nedenfor, vær vennlig å oppgi navn og e-postadresse.
Vær oppmerksom på følgende: Din første kommentar i kommentarfeltet blir moderert, og legges først ut offentlig etter at den er godkjent av oss. Etter det kan du kommentere fritt.
5 Responses to “Hva mener du om Jazzeventyret?”
Jan Granlie
Helt enig med deg, Frode! NRK MÅ sette av penger til noen flere program i serien, som kan belyse all den andre norske jazzen. Ikke minst fra steder uutenfor Oslo. Det er et tankekors at de to første utgivelsene på selskapet ODIN, kom fra en gitarist fra Narvik og et band fra Bergen. Og at det du holdt på med i Stavanger, med ei røys med viktige kassettutgivelser, ikke er nevnt med ett ord. Heller ikke Punkt-festivalen. Vi får se om NRK kan ofre en og annen reality-kjendis og heller lage ett par jazzprogrammer i tillegg.
Frode Gjerstad
Hei Johan.
Som vanlig, serien dreide seg om det som skjedde i Oslo. Det er jo en arroganse vi også finner i dagens Jazznytt. Men vi har lært oss å leve med det, selv om det irriterer hver gang.
Betegnelsen de fire store, har jeg aldri tidligere hørt. Skulle jeg sagt noe, tror jeg nok jeg ville omtalt dem som de fire dyktige musikerne som trakk Lottogevinsten De som ble hjulpet av flere: Randi Hultin, av Dagbladets Mosnes og ECM. Med disse på laget, lå alt til rette for et større gjennomslag.
Jeg bodde i Oslo skoleåret 69/70 og var mye på konserter og hørte alle de nye bandene som var aktuelle den gang. Det som slo meg, var at alle hadde noe nytt og friskt over seg. På et av bildene, sto Garbarek sammen med Calle Neuman. Og jeg må si at Calles spill flere ganger, gikk helt utenpå Garbareks spill. Det var så mye følelser og power hos Calle. Og han hadde en utrolig flott tone!
Kunne Calle fått denne Lotto-gevinsten? I ettertid må vi vel innrømme at det var greit at det ble som det ble.
Det jeg kanskje reagerte mest på i serien, var at der var ingen kritiske spørsmål som ble stilt.
Jeg synes også det er rart at det norske støttesystemet ikke ble nevnt. Det er jo hele fundamentet for de siste 20 årenes norske jazz. Det har bragt norske grupper ut i verden i en skala som andre lands musikere ikke har vært i nærheten av. Og som gjør at norske musikere hates av svært mange utlendinger nettopp fordi det har gitt oss
muligheter andre ikke har hatt. Mao konkurransevridning.
Veldig mange dyktige musikere ble utelatt/oversett.
Så burde ECM-saken blitt presentert med noen motstemmer: da ECM-effekten slo inn, reiste mange norske band rundt med en Lexicon klangbox. ECM estetikken ble for mange kokt ned til denne klangen. Ganske banalt. Men det mest problematiske med ECM suksessen, var at nesten all norsk jazz på den tiden ble omformet til å passe inn i denne formelen. Noen spilte jo mer Garbarek enn ham selv!
I andre land ble ECM skolen en av flere utviklingslinjer, men vi er et lite land med få musikere, og enda færre med internasjonal etterspørsel. Det ble en veldig ensretting, med god hjelp av media og festivalledelser, der andre uttrykk kom veldig i skyggen av alle geniene som enten var på ECM eller som hadde ambisjoner om å komme dit. Jeg mener denne estetikk og ECM ble en klam hånd og ulykke som hemmet fremveksten av andre stilistiske retninger. Det har heldigvis endret seg nå.
Erik Steineger
Da er vi enige om noen av svakhetene med serien, Johan. Greit nok at «De fire store» og «Mirakelkonserten» med Chick Corea fikk veldig stor plass, men det må nødvendigvis ha gått på bekostning av andre musikere/komponister. Jeg tror for eksempel at verken Arve Henriksen eller Eivind Aarset ble nevnt i det hele tatt, til tross for den store innflytelsen de har hatt. Lista kunne vært mye lengre over stilskapere som var tidlig ute med sjangeroverskridende musikk. (Og Sidsel Endresens viktige bidrag ble overskygget av fokuset på hennes første år som populær sanger i Jon Eberson Group).
Serien er interessant og i hovedsak god, men neppe den autoritative fortellingen om utviklingen av norsk jazz. Bredden mangler. Kanskje serien kunne hatt godt av å bruke en kilde som ser det hele litt utenfra, i tillegg til de utmerkete intervjuobjektene som er med?
Johan
Takk for kommentaren, Erik. Du peker på flere viktige ting her. Ikke minst dette 1) at mens tre episoder i hovedsak dekker historien fram mot 1990 (de første 20-30 årene, er det ett program som dekker alt som skjer de neste tretti årene. Videre, 2) dette er en periode der ‘jazz’-begrepet bretter seg ut og ikke minst der improvisert musikk fornyer og påvirker også andre musikkuttrykk. Jazz er ikke en statisk kategori gjennom disse femti-seksti årene.
Vi lever i en gullalder der musikeren Bill Evans’ formulering i dag gjelder for fullt: Jazz is not a what, it is a how. Altså: Jazz er en måte å utøve all slags musikk på, det er ikke en musikksjanger. Og denne tilnærmingen til det å utøve musikk på, har i dag bidratt til at blant annet folke- og tradisjonsmusikken igjen er et dynamisk utviklende musikkområde. I dag er det ett av flere sentrale områder for samtidsmusikalsk utvikling, og ikke et musikalsk museum.
På mange måter er det vel denne jazzen som i dag viderefører gamle norske spellemann-tradisjoner. Så kanskje er de du nevner og mange andre, i dag det moderne uttrykket av det Myllarguten og Jørn Hilme sto for, for 150-200 år siden. Fornyere og premissleverandører for ny tid. De som gjør musikken relevant for nye samtider.
Johan
Erik Steineger
Slutter meg til hovedpunktene i denne anmeldelsen. Nå er vi ikke lenger godt vant med presentasjon av norsk jazz i NRK (eller andre riksmedier), og vi jubler over at denne serien i det hele tatt er blitt til og har så mange kvaliteter. Vi som har fulgt med siden 1965 kan glede oss over fine bilder, konsertklipp, intervjuer og presentasjoner. Mange gode fortellergrep og stort sett relevante gjennomgangsfigurer. Og vi skjønner veldig godt at veldig mye måtte prioriteres vekk.
Likevel: Den eventyrlige oppblomstringen siden 80-tallet, og særlig i det siste tiåret, er sterkt underkommunisert. Dette MÅ følges opp med et femte program! Dagens gullalder har jo mange flere årsaker enn de faktorene som er tatt med. Økt satsing på rytmisk musikk på vgs, folkehøgskoler og høgskoler, mange flere spillesteder og festivaler, store evenementer. For å nevne noen få: The Source (og deres fantastiske jule- og sommerkonserter i flere tiår), NMH, Nasjonal Jazzscene, stor geografisk bredde i opplæringssteder. Mange årlige jazzfestivaler både i byer og på småsteder. Utvidelse av jazz-begrepet, musikere som bryter sjangergrenser, pionerer i bruk av elektronikk (bl a Brynjulf Blix, som bidro med høy kompetanse for de som tok dette i bruk). Norske musikere på de store, ledende internasjonale festivalene, mange på topp-nivå, men ikke nevnt i serien (f eks Marius Neset, Veslemøy Narvesen, Rolf Erik Nystrøm, Frode Haltli, Trygve Seim, Jacob Young, Live Maria Roggen).
For meg er det åpenbart at Et jazzeventyr må legge til en siste episode. For selv om ikke eventyret er slutt, kan denne NRK-serien avsluttes på en eventyrlig måte.