Serien Jazzeventyret, den store satsingen pÄ norsk jazzhistorie pÄ NRK, stiller det store spÞrsmÄlet Hvordan ble lille Norge et stort jazzland? Hva skapte det norske jazzeventyret vi opplever i dag? Den presenterer i fire episoder glimt fra den norske jazzhistorien i Ärene etter 1960. Hver episode vektlegger en side ved denne historien.
FÞrste episode «Daggry» forsÞker Ä beskrive utviklingen fra 1960, da Norge var en musikalsk utkant, til 1970 da norsk jazz hadde begynt Ä forandre karakter.
Andre episode, «Fire store», beskriver hvordan Jan Garbarek, Terje Rypdal, Arild Andersen og Jon Christensen var med og skapte et nytt musikalsk uttrykk, et uttrykk som etter hvert kom til Ă„ bli assosiert internasjonalt med âthe Nordic soundâ.
Tredje episode zoomer inn pÄ to musikerkarrierer, og bruker disse som en linse for hvordan improvisert musikk utviklet seg fra slutten av 1970-tallet og fram mot 1990. Vokalkunsten til de to, Radka Toneff og Sidsel Endresen, stÄr sentralt i denne framstillingen.
Den fjerde episoden, «Jazz er farlig, jazz er feigt» har vekten pÄ den fornyelsen og ekspansjonen som skjer pÄ 1990-tallet, der norsk jazz tar opp i seg inspirasjon fra omrÄder som tidligere hadde vÊrt utenkelige. Med dette utgangspunktet fornyes norsk jazz utover pÄ 2000-tallet med en hÞy internasjonal oppmerksomhet.
Mange mener mye om denne serien, slik ogsÄ vi har gjort. NRKs serie er et viktig dokument, og vil bli stÄende for ettertiden som en dominerende framstilling av fortellingen om moderne norsk jazz. Vi mener derfor det er svÊrt viktig at det blir en offentlig debatt om de premissene serien er bygget pÄ, og de fortellingene NRK formidler i serien.
Vi er svÊrt interessert i Ä fÄ hÞre dine vurderinger etter at ha sett serien:
- Hva er din mening om og vurdering av serien?
- Er det noe i serien du lurer pÄ eller undrer deg over?
- Er det noe ved historien du mener mangler, eller ikke kommer godt nok fram?
- Er det noe du er uenig i, … eller enig i?
- Er det noe du mener er faktafeil?
- Er det noe i serien du vil sĂŠrlig berĂžmme?
- Andre ting du vil kommentere i serien?
Si fra i kommentarfeltet nedenfor. Send gjerne ogsÄ lengre kommentarer og debattinnlegg pÄ e-post til salt peanuts* ved Johan Hauknes. Disse kan bli publisert i vÄr seksjon for debatt og kommentarer.
KjĂžr debatt!
Skriv dine kommentarer nedenfor, vĂŠr vennlig Ă„ oppgi navn og e-postadresse.
VÊr oppmerksom pÄ fÞlgende: Din fÞrste kommentar i kommentarfeltet blir moderert, og legges fÞrst ut offentlig etter at den er godkjent av oss. Etter det kan du kommentere fritt.
5 Responses to “Hva mener du om Jazzeventyret?”
Jan Granlie
Helt enig med deg, Frode! NRK Mà sette av penger til noen flere program i serien, som kan belyse all den andre norske jazzen. Ikke minst fra steder uutenfor Oslo. Det er et tankekors at de to fÞrste utgivelsene pÄ selskapet ODIN, kom fra en gitarist fra Narvik og et band fra Bergen. Og at det du holdt pÄ med i Stavanger, med ei rÞys med viktige kassettutgivelser, ikke er nevnt med ett ord. Heller ikke Punkt-festivalen. Vi fÄr se om NRK kan ofre en og annen reality-kjendis og heller lage ett par jazzprogrammer i tillegg.
Frode Gjerstad
Hei Johan.
Som vanlig, serien dreide seg om det som skjedde i Oslo. Det er jo en arroganse vi ogsÄ finner i dagens Jazznytt. Men vi har lÊrt oss Ä leve med det, selv om det irriterer hver gang.
Betegnelsen de fire store, har jeg aldri tidligere hÞrt. Skulle jeg sagt noe, tror jeg nok jeg ville omtalt dem som de fire dyktige musikerne som trakk Lottogevinsten De som ble hjulpet av flere: Randi Hultin, av Dagbladets Mosnes og ECM. Med disse pÄ laget, lÄ alt til rette for et stÞrre gjennomslag.
Jeg bodde i Oslo skoleÄret 69/70 og var mye pÄ konserter og hÞrte alle de nye bandene som var aktuelle den gang. Det som slo meg, var at alle hadde noe nytt og friskt over seg. PÄ et av bildene, sto Garbarek sammen med Calle Neuman. Og jeg mÄ si at Calles spill flere ganger, gikk helt utenpÄ Garbareks spill. Det var sÄ mye fÞlelser og power hos Calle. Og han hadde en utrolig flott tone!
Kunne Calle fÄtt denne Lotto-gevinsten? I ettertid mÄ vi vel innrÞmme at det var greit at det ble som det ble.
Det jeg kanskje reagerte mest pÄ i serien, var at der var ingen kritiske spÞrsmÄl som ble stilt.
Jeg synes ogsÄ det er rart at det norske stÞttesystemet ikke ble nevnt. Det er jo hele fundamentet for de siste 20 Ärenes norske jazz. Det har bragt norske grupper ut i verden i en skala som andre lands musikere ikke har vÊrt i nÊrheten av. Og som gjÞr at norske musikere hates av svÊrt mange utlendinger nettopp fordi det har gitt oss
muligheter andre ikke har hatt. Mao konkurransevridning.
Veldig mange dyktige musikere ble utelatt/oversett.
SÄ burde ECM-saken blitt presentert med noen motstemmer: da ECM-effekten slo inn, reiste mange norske band rundt med en Lexicon klangbox. ECM estetikken ble for mange kokt ned til denne klangen. Ganske banalt. Men det mest problematiske med ECM suksessen, var at nesten all norsk jazz pÄ den tiden ble omformet til Ä passe inn i denne formelen. Noen spilte jo mer Garbarek enn ham selv!
I andre land ble ECM skolen en av flere utviklingslinjer, men vi er et lite land med fÄ musikere, og enda fÊrre med internasjonal etterspÞrsel. Det ble en veldig ensretting, med god hjelp av media og festivalledelser, der andre uttrykk kom veldig i skyggen av alle geniene som enten var pÄ ECM eller som hadde ambisjoner om Ä komme dit. Jeg mener denne estetikk og ECM ble en klam hÄnd og ulykke som hemmet fremveksten av andre stilistiske retninger. Det har heldigvis endret seg nÄ.
Erik Steineger
Da er vi enige om noen av svakhetene med serien, Johan. Greit nok at «De fire store» og «Mirakelkonserten» med Chick Corea fikk veldig stor plass, men det mĂ„ nĂždvendigvis ha gĂ„tt pĂ„ bekostning av andre musikere/komponister. Jeg tror for eksempel at verken Arve Henriksen eller Eivind Aarset ble nevnt i det hele tatt, til tross for den store innflytelsen de har hatt. Lista kunne vĂŠrt mye lengre over stilskapere som var tidlig ute med sjangeroverskridende musikk. (Og Sidsel Endresens viktige bidrag ble overskygget av fokuset pĂ„ hennes fĂžrste Ă„r som populĂŠr sanger i Jon Eberson Group).
Serien er interessant og i hovedsak god, men neppe den autoritative fortellingen om utviklingen av norsk jazz. Bredden mangler. Kanskje serien kunne hatt godt av Ă„ bruke en kilde som ser det hele litt utenfra, i tillegg til de utmerkete intervjuobjektene som er med?
Johan
Takk for kommentaren, Erik. Du peker pĂ„ flere viktige ting her. Ikke minst dette 1) at mens tre episoder i hovedsak dekker historien fram mot 1990 (de fĂžrste 20-30 Ă„rene, er det ett program som dekker alt som skjer de neste tretti Ă„rene. Videre, 2) dette er en periode der ‘jazz’-begrepet bretter seg ut og ikke minst der improvisert musikk fornyer og pĂ„virker ogsĂ„ andre musikkuttrykk. Jazz er ikke en statisk kategori gjennom disse femti-seksti Ă„rene.
Vi lever i en gullalder der musikeren Bill Evans’ formulering i dag gjelder for fullt: Jazz is not a what, it is a how. AltsĂ„: Jazz er en mĂ„te Ă„ utĂžve all slags musikk pĂ„, det er ikke en musikksjanger. Og denne tilnĂŠrmingen til det Ă„ utĂžve musikk pĂ„, har i dag bidratt til at blant annet folke- og tradisjonsmusikken igjen er et dynamisk utviklende musikkomrĂ„de. I dag er det ett av flere sentrale omrĂ„der for samtidsmusikalsk utvikling, og ikke et musikalsk museum.
PÄ mange mÄter er det vel denne jazzen som i dag viderefÞrer gamle norske spellemann-tradisjoner. SÄ kanskje er de du nevner og mange andre, i dag det moderne uttrykket av det Myllarguten og JÞrn Hilme sto for, for 150-200 Är siden. Fornyere og premissleverandÞrer for ny tid. De som gjÞr musikken relevant for nye samtider.
Johan
Erik Steineger
Slutter meg til hovedpunktene i denne anmeldelsen. NÄ er vi ikke lenger godt vant med presentasjon av norsk jazz i NRK (eller andre riksmedier), og vi jubler over at denne serien i det hele tatt er blitt til og har sÄ mange kvaliteter. Vi som har fulgt med siden 1965 kan glede oss over fine bilder, konsertklipp, intervjuer og presentasjoner. Mange gode fortellergrep og stort sett relevante gjennomgangsfigurer. Og vi skjÞnner veldig godt at veldig mye mÄtte prioriteres vekk.
Likevel: Den eventyrlige oppblomstringen siden 80-tallet, og sĂŠrlig i det siste tiĂ„ret, er sterkt underkommunisert. Dette MĂ fĂžlges opp med et femte program! Dagens gullalder har jo mange flere Ă„rsaker enn de faktorene som er tatt med. Ăkt satsing pĂ„ rytmisk musikk pĂ„ vgs, folkehĂžgskoler og hĂžgskoler, mange flere spillesteder og festivaler, store evenementer. For Ă„ nevne noen fĂ„: The Source (og deres fantastiske jule- og sommerkonserter i flere tiĂ„r), NMH, Nasjonal Jazzscene, stor geografisk bredde i opplĂŠringssteder. Mange Ă„rlige jazzfestivaler bĂ„de i byer og pĂ„ smĂ„steder. Utvidelse av jazz-begrepet, musikere som bryter sjangergrenser, pionerer i bruk av elektronikk (bl a Brynjulf Blix, som bidro med hĂžy kompetanse for de som tok dette i bruk). Norske musikere pĂ„ de store, ledende internasjonale festivalene, mange pĂ„ topp-nivĂ„, men ikke nevnt i serien (f eks Marius Neset, VeslemĂžy Narvesen, Rolf Erik NystrĂžm, Frode Haltli, Trygve Seim, Jacob Young, Live Maria Roggen).
For meg er det Äpenbart at Et jazzeventyr mÄ legge til en siste episode. For selv om ikke eventyret er slutt, kan denne NRK-serien avsluttes pÄ en eventyrlig mÄte.