Vår gamle kollega, jazzviter og gode venn, Bjarne Søltoft, forlot denne verden i går kveld, torsdag 15. august. Jeg ble kjent med Bjarne gjennom min jobb som redaktør i jazznytt på begynnelsen av 2000-tallet. Han var en kunnskapsrik og ytterst lyttende samarbeidspartner, som skrev utmerkede anmeldelser av moderne improvisasjonsmusikk, og var en bauta i å formidle denne kunstformen.
Mens jeg bodde mine sju år i København, var det alltid hyggelig å treffe han, gjerne i KoncertKirken under Copenhagen Jazz Festival, hvor han alltid var interessert i den musikken som ble spilt.
Han kom fra Jylland, og hadde «en hel generasjon» av danske musikere i hjemmet hele tiden. Hans sønner er venner av musikere som Kresten Osgood og Søren Kjærgaard med flere, og vi antar at han var en av de som inspirerte ungdommen til å høre på den spennende, nye musikken. Da jeg ble kjent med han, jobbet han som kirketjener på Grunerløkka, men etter at han sluttet der, ble det mer tid til hans store interesser som besto av jazz sang og dans. Men etter hvert som sykdommen Parkinson satte han mer og mer tilbake, fryktet jeg hver gang vi forlot hverandre at det var siste gang vi skulle ses.
I går har hans kjære, Sissel, sammen med sønnene Casper og Mikkel lagt ut følgende på facebook, om Bjarne:
«Vår kjære Bjarne pustet ut for aller siste gang i aften ved 19:30-tiden på Ullevål sykehus/Oslo universitetssykehus. Vi er takknemlige for, at han slapp å sitte skjelvende og hjelpeløs på sykehjem. Men likevel er det så trist.
To døgn før sin død nøt han en Munkholm Bayer på balkongen i den stille vakre augustkvelden. Men brått ga Mr. Parkinson ham et fatalt fall, som han ikke våknet fra.
Den siste sang, han lyttet til, og som vi opplevde at han var med på, var «Nedenom, nedenom og hjem skal vi vandre i mørket, nedenom … til lyset bryter frem.»
Vi er takknemlige for, at vi fikk anledning til å sitte ved hans side. Og vi kunne takke ham for at han var en kjærlig far og farfar, en unik samtalepartner, en finurlig humorist, en kjæreste og lekekamerat uten like.
Bjarne, du var alltid søkende etter substans i livet, i kunsten, i jazzen og i sangen og dansen, og i kjærligheten. Det beundrer vi deg for, og det tar vi med.
Casper og Mikkel
Sissel»
Vi vil savne vår gode venn og støttespiller gjennom nesten 20 år. Vi vil savne hans lune humor og store kunnskap, særlig om den nye, danske jazzen, og hans glede over livet.
Nå kan du fortsette i himmelens jam session, Bjarne. Sammen med noen andre av våre gode venner i jazzen som har forlatt oss de senere årene. Det er en ledig stol ved siden av «formann» Roald Helgheim.
På vegne av salt peanuts*-redaksjonen
Jan Granlie
