Bassisten Jymie Merritt døde 10. april som følge av leverkreft, 93 år gammel. Han ble født 3. mai 1926 og vokste opp i Philadelphia, samtidig med en mengde andre unge musikere som snart skulle sette sitt sterke preg på amerinkansk jazz etter 1955.
Mange vil nok si, Jymie hvem?, men jeg kan garantere deg, at har du hatt det minste snev av interesse for jazzmusikk så har du hørt ham, mange ganger. Jeg tror jeg kan garantere at alle de som leser salt peanuts* har hørt ham.
Det er særlig i tre sammenhenger vi kjenner igjen hans basspill. Etter at han i tre-fire år hadde spilt med B.B. King på midten av 1950-tallet, flyttet han til New York i 1957, for å spille med Art Blakey i hans Jazz Messengers. Det er første sted du nok har hørt ham. Den kanskje mest suksessrike skiva Blakeys Jazz Messengers noensinne ga ut var «Moanin’» på Blue Note. Med Jymie Merritt på bass, sammen med Benny Golson, Bobby Timmons og Lee Morgan.
I 1962 ble han syk og måtte slutte, men han kom tilbake i 1964 og spilte i en periode med Chet Baker. Men da var da han i perioden 1965-68 ble med i Max Roachs band at det andre tilfellet du kjenner ham kom. Han er med på to av Roachs plater, på «Drums Unlimited» og på «Members, Don’t Git Weary», begge utgitt på Atlantic. Det var i denne perioden Merritt også begynte å utvikle sitt spill på el-bass. Han var vel en av de aller første som spilte med en elektrisk upright bass, som han også tidlig tok i bruk elektrisk bass, allerede i sin periode i Bull Moose Jacksons band rundt 1950.
Etter en periode der han spite med Dizzi Gillespie, ble han med i Lee Morgans siste band, fra 1969 og utover, til Morgan ble skutt i februar 1972. Merritt er med på Morgans to siste Blue Note -skiver, «Live at the Lighthouse» fra 1970 og «The Last Session» fra 1972. Det sies at Blue Note skal ha under planlegging en boks med flere opptak fra the Lighthouse i Hermosa Beach, der Merritt har bidratt med informasjon og intervjuer.
På 1970-tallet flyttet han tilbake til Philadelphia og bodde der resten av sitt liv. Men han fortsatte å utøve musikk i mange år.
Takk for musikken!
Tekst: Johan Hauknes
Foto: Jazz Times
