Forordet i boka om Moldejazz sine første 50 år lyder «Ta vare på galskapen», få er bedre egnet til å gjøre nettopp det enn den svenske saksofonisten Mats Gustafsson, fritt-tenkende og nyskapende som han er. At han etterhvert er svært anerkjent og har mottatt Nordisk Råds Musikkpris (2011), ser ikke ut til å legge bånd på hans ustoppelige kreativitet. Mats Gustafsson skal gjøre seks svært forskjellige prosjekter under årets Moldejazz. Det skal males fritt og med stor palett på lerretet han spenner opp med åpningskonserten Fire! Orchestra i den ene enden av uka og solokonserten i Molde Domkirke i den andre.
Mats Gustafsson vil komme til Molde med følgende prosjekter:
Fire! Orchestra
Mats Gustafssons Fire! Orchestra personifiserer ideen om jazz og musikk som inkluderende, utforskende, leken, ekstatisk, vital og energisk, spilt og sunget av flere av Skandinavias aller fremste musikere innen jazz, improvisasjon og eksperimentell rock og pop. Vekslende mellom det kontrollert komponerte og det impulsivt improviserte, strømmer det melodier og riff, drivende «grooves» og viltre støyelementer, fynd og eleganse i fra en og samme kraftpakke. I anledning åpningskonserten til Moldejazz 2015 har Mats Gustafsson med en blanding av gamle kjente og nye fjes fra både Sverige, Norge, Danmark og Frankrike, satt sammen en helt ny versjon av dette vidunderlige orkesteret. Konserten blir norgespremieren på stykket «Ritual» av Fire! og Mariam Wallentin, med tekster av Erik Lindegren og Mats Gustafsson.
Mats Gustafsson – tenorsaksofon, Johan Berthling – el-bass, Andreas Werliin – trommer, Mariam Wallentin – stemme, Sofia Jernberg – stemme, Anna Högberg – altsaksofon, Mette Rasmussen – altsaksofon, Jonas Kullhammar – bassaksofon, Lotte Anker – tenorsaksofon, Goran Kajfes – kornett, Niklas Barnö – trompet, Mats Äleklint – trombone, Per-Åke Holmlander – tuba, Hild Sofie Tafjord – valthorn, Andreas Berthling – elektronikk, Finn Loxbo – gitar, Julien Desprez – gitar, Martin Hederos – tangenter, Mads Forsby – trommer
Mats Gustafsson & Colin Stetson
Mats Gustafsson og Colin Stetson kan på et vis virke å ha motsettende arbeidsmåter som musikere og saksofonister. Stetson som metodologisk, der han sakte bygger opp lange flater med ofte minimalistiske og repeterende trekk, men Gustafssons musikk ofte forbindes høy energi, impulsivitet, det frilynte og det viltre. I realiteten er begge disse to moderne saksofonistmestrene langt mer mangefasetterte, og samtidig er deres respektive metoder og stiler nok like komplementerende som de kan virke å være motsettende. Stetson og Gustafsson har samarbeidet tidligere, i 2011, et møte som førte til albumet Stones utgitt på Rune Grammofon i 2012. Saksofonduoer er ikke hverdagskost, så vi er glade for at disse to særegne saksofonistene nå gjenforenes i Molde, og med Stones som utgangspunkt og et arsenal av ulike saksofoner som verktøy på ny utforsker ulike former, detaljer, med energi og fantasi.
The Thing & James Blood Ulmer
The Thing er et av prosjektene til Mats Gustafsson med lengst fartstid, startet i 1999 sammen med Paal Nilssen-Love og Ingebrigt Håker Flaten, en rimelig slagkraftig rytmeseksjon. Siden har bandet utviklet seg til noe langt mer, og som trio så vel som med samarbeidspartnere som Joe McPhee, Thurston Moore, Barry Guy og Neneh Cherry, har de utforsket råskap, vilterhet, energi og groove i krysningen mellom frijazz, grovkornet rock og støy, og i nyere tid også med inspirasjon fra skrudd pop og mørk hiphop. I bunnen har det dog alltid virket som det var noe seigt og bluesaktig ved The Thing. Hva er vel da mer naturlig enn et samarbeid med den legendariske gitaristen James «Blood» Ulmer? Ulmer fikk sitt gjennombrudd tidlig på 70-tallet i bandet til Ornette Coleman, hvor han som en av de første gitaristene Coleman benyttet seg av var med på å videreutvikle Colemans «world of harmolodics». Med rytmisk drivende «free funk» og melodisk søkende frijazz i bagasjen, gikk veien videre via samarbeid med blant andre Larry Young og Arthur Blythe, før han på slutten av 70-tallet og utover 80-tallet ledet an med egne prosjekter, og album som Are You Glad To Be In America? samt band som Music Revelation Ensemble, Phalanx og ikke minst Odyssey. I løpet av karrieren har Ulmer alltid vært en søkende utøver, og skapt særegen musikk av frijazz, funk, rock og soul, med en fot godt plantet i røff blues. The Thing har lenge vært fans av Ulmer, og spilte allerede på albumet She Knows… inn en versjon av hans «Baby Talk». Gustafsson har uttalt at dette er et samarbeid de har drømt om å få i stand, og The Thing & James Blood Ulmer blir et unikt, kreativt møte for Molde Jazzfestival 2015.
James Blood Ulmer – gitar, Mats Gustafsson – saksofoner, Paal Nilssen-Love – trommer, Ingebrigt Håker Flaten – bass
Petter Northug Tribute Unit – New Instruments in Jazz and Sport
I utgangspunktet kan man kanskje tenke at musikk og idrett ikke har så mye felles, men kanskje er det verd å undersøke dette litt nærmere. For vel fører musikk emosjonelle og mentale reaksjoner, men den blir skapt ved bruk av kroppen, hvor teknikk, styrke, utholdenhet med mere, alle kan være faktorer i det endelig resultatet. Mats Gustafsson ser enda flere likheter mellom sport og musikk: Begge deler krever mengder med forberedelser og øving, og form, energi, struktur og improvisasjon kan være avgjørende for resultatet. Som han selv sier, et taktisk opplegg er aldri så bra at man ikke kan forlate det når nuet, eller sjansen, er der. Når det avgjørende rykket presenterer seg. Gustafsson er uttalt tilhenger av Petter Northug, og har stor sans både for hans prestasjoner som en fremragende idrettsutøver, samt for hans evne til å erte på seg svenske skientusiaster. Med Petter Northug Tribute Unit – New Instruments in Jazz and Sport, vil han, som svenske på norsk jord, hylle Northug med utgangspunkt i tankene omkring friksjonen og likhetene mellom musikk og idrett. Stykket er delt opp i fire deler, som fire løp som for Northugs del endte i fire gull. Om skisporten først og fremst er en individuell idrett, så kan kanskje jazz og improvisasjon sees på som en spennende stafett, sier Gustafsson, men det er alltid den individuelle stemmen, eller løperen, som avgjør. Hva blir resultatet? Hvor havner nuet? Og hvordan låter det?
Peter Northug Tribute Unit – New Instruments in Jazz and Sports, a New Piece by Mats Gustafsson in 4 Parts (of Gold) er spesielt lagd for Molde Jazzfestival 2015.
Erwan Keravec – sekkepipe, Mats Gustafsson – slide-saksofon og flutofon, Stine Janvind Motland – stemme, Sofia Jernberg – stemme, Raymond Strid – preparerte trommer, Frode Hatli – akkordeon, Leif Elggren, Dieb13 – platespillere
Break of Day – Daybreak of – Day of Break
Den tradisjonsrike morgenkonserten har Mats Gustafsson ønsket å skape sammen med musikere med helt unike stemmer, og som har bakgrunn i fra nåtidig klassisk musikk heller enn fra jazz. Klassisk musikk og jazz har for Gustafsson dypest sett mye til felles, og kan derfor også berike hverandre, særlig om man har et åpent øre, et åpent øye, og et åpent sinn. Et slikt utgangspunkt kan føre til åpne tanker, og det burde således være en ypperlig start på dagen, med klangsterke, akustiske instrumenter ute i naturen.
Konserten vil bestå av improvisert og komponert musikk i solostykker som veves sammen med lavmælte partier der instrumentene – barokkfiolin, saksofon, trompet, preparert slagverk, kontrabass og spesialbygde instrumenter – er i samspill. Til konserten har Gustafsson med seg den mangesidige britiske mesterbassisten Barry Guy og hans kone Maya Homburger, som er spesialist på fiolin innen tidligmusikk. De øvrige medvirkende er perkusjonist Erik Carlsson og trompetist Anders Nyqvist.
Barry Guy – kontrabass, Maya Homburger – barokkfiolin, Mats Gustafsson – saksofoner, Erik Carlsson – perkusjon, Anders Nyqvist – trompet
Mats Gustafsson solo
En domkirke er et rom som krever sin utøver, og Molde domkirke er intet unntak. Stedet har vært gjenstand for mang en legendarisk konsert opp igjennom årene, og denne kan føre seg inn i rekken av disse. Mats Gustafsson har modig nok tenkt å gripe sjanse til å fylle kirkerommet med musikk alene, med kun sin barytonsaksofon som verktøy. I et forsøk på å få steiner og fundament til å bytte posisjoner, slik han selv billedlig skildrer det, vil barytonsaksofonen vibrere i det store luftrommet i domkirken. Med en slik unik arkitektur, der små deler binder sammen og bidrar til den større formen, kan man finne likhetstrekk i musikken. De minste bestanddeler, vellyd som ulyd, klang og farger, bidrar til en større form. Og akkurat denne kvelden – 18. juli, en form, et helt nytt musikkstykke, som vil sette sitt preg på domkirkerommet.
Mats Gustafsson – barytonsaksofon, kirkerommet
For mer info: http://www.moldejazz.no
