Pharoah Sanders døde tidligere i dag, nær 82 år gammel. Farrell Sanders ble født i Arkansas 13. oktober 1940, og gikk bort 24. september omgitt av sin familie i Los Angeles. En sentral linje i «the new thing» som vokste fram på midten av 1960-tallet er med det avsluttet.
Pharoah Sanders var tidlig med og fornyet den nye, spirituelle og frie afro-amerikanske jazzen etter 1960. Han har gitt ut om lag førti album som leder, og har medvirket på et høyt antall utover dette. Mange av disse platene er sentrale deler av den moderne jazz-kanonen etter 1965.
Hans samarbeid er mange og omfattende, men det er vel særlig samarbeidet etter 1965 med John Coltrane, og seinere med Alice Coltrane, som de fleste forbinder med Sanders. Mange husker også hans samarbeid med Leon Thomas.
Han saksofonstil har i stor grad vært basert på og har videreutviklet de saksofonteknikker og -uttrykk som Coltrane sto for. Men han er ikke noen kopist eller slavisk viderefører. Hans musikk står solid på egne bein. Albert Ayler formulerte det slik, – Trane was the Father, Pharoah was the Son, I am the Holy Ghost». Hans tredje album «Karma» fra 1969 gjorde låta «The Creator has a Master Plan» til lydsporet for en musikalsk og spirituell oppvåkning for mange ungdommer tidlig på 1970-tallet.
Strate-East-albumet «Izipho Zam (My Gifts)» – innspilt like før «Karma» – ble nylig gjenutgitt og er nærmere omtalt i denne anmeldelsen av denne gjenutgivelsen. Det er ikke lenge siden han ga ut det som ble hans sitt siste album, «Promises», i samarbeid med London Symphony Orchestra og artisten Floating Points. Anmeldelsen kan du lese her.
Det musikalske utgangspunktet for Sanders var jazz og R&B, framført i hans barndoms Little Rock på slutten av 1950-tallet. Etter å ha fullført high school dro han til Cailfornia for å gå på college. Selv om det ikke var lenge han ble værende der som student, var det her han første gangen møtte John Coltrane. Han flyttet raqskt etter til New York og spilte en periode med Sun Ras orkester. Det var Sun Ra som visstnok ga ham det nye tilnavnet, «Pharoah».
Mot slutten av 1965 begynte Coltranes klassiske kvartett å falle fra hverandre, og Coltrane begynte å søke andre musikalske veier. Pharoah Sanders var med på Coltranes episke «Ascension» sommeren 1965, og ble fra 1966 medlem av Coltranes faste band.
Sanders’ stil er sterkt påvirket av Coltranes musikalske innovasjoner, men det er heller ingen tvil om at den nesten 15 år yngre saksofonisten påvirket og inspirerte Coltrane de siste to årene han levde.
Etter noen problematiske år på 1980- og 1990-tallet, opplevde Sanders større interesse for sin musikk og økt etterspørsel etter konserter i årene etter tusenårsskiftet. En periode som kulminerte med samarbeidet med Floating Point og London Symphony Orchestra.
Kanskje er det akkurat som det skal være at Pharoah Sanders forlater oss og jorda, dagen etter John Coltranes 96. fødselsdag.
Hvil i fred, mester!
Hils de andre!
Johan Hauknes
