Morten Qvenild er vinner av den norske EDVARD-prisen 2016 i kategorien Åpen Klasse for albumet «Personal Piano». Prisen utdeles av opphavsretts-organisasjonen TONO til en norsk musiker for et utgitt musikkverk av høy kunstnerisk kvalitet.
Qvenild fikk prisen overrakt på scenen i Oslo Konserthus lørdag 29 oktober. Morten fikk prisen på scenen rett før konserten «Trail of Souls» sammen med Knut Reiersrud, Solveig Slettahjell og resten av In the Country. Det var fjorårets vinner i samme klasse, Valkyrien Allstars som på vegne av EDVARD-juryen delte ut prisen. Prisen består av et trofé av Bruno Oldani, et diplom og 50 000 kroner.
– Jeg er utrolig glad og takknemlig for denne prisen, og blir rørt langt inn i sjela av juryens begrunnelse! Det er spesielt å høre slikt av kolleger med kred[ibilitet]! Videre vil jeg si at å være endel av den stamtavla som har fått Edvardprisen gjør meg utrolig stolt, forteller Qvenild, og forteller at prispengene på kr 50 000 investeres rett inn i skaping av ny musikk: – Prispengene er allerede brukt opp på et snasent mikrofonsystem til flygel. God lyd betyr inspirasjon og nye låter!
EDVARD-prisen, oppkalt etter Edvard Grieg, er en pris TONO har delt ut årlig siden 1998, og som tildeles opphavsmenn og -kvinner som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. Med prisen ønsker TONO å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for og kjennskap til nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år. Det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon.
Juryens begrunnelse:
Med albumet Personal Piano blir begrepet personlig uttrykk utilstrekkelig. Dette er som musikalsk DNA i albumform. Personal Piano er tilintetgjørelse av kjente sjangerbarrierer. Her mikses jazz, støymusikk, kunstmusikk, elektronika, pop, visesang og indierock på særegent vis.
Hva skal et piano være i 2015? Eller hva kan det være, for meg? Den tankerekken, den utfordringen har Qvenild dedikert sine siste år til. Albumet er et resultat av tre år som kunststipendiat ved Norges musikkhøgskole.
Morten Qvenild har utforsket flygelets utvidede klangmuligheter gjennom anvendelse av ulike former for elektronisk manipulasjon, og har endt opp med en «relansering» av instrumentet – hvor alle lydstudioets muligheter er tilgjengelige live.
Musikken er intenst personlig. Elektronikk, samplinger, trommemaskiner, synther og vokal danner forvridde landskap. Når virtuose improvisasjoner på akustisk piano også får slippe til, er spekteret fullendt. Qvenild gjør noe med oss. Det er dypt menneskelig og gripende. Det destillerte, dekonstruerte, intenst lavmælte og insisterende utrykket er definitivt originalt selvom referansene går i alle retninger.
Som komponist og musiker har Morten Qvenild et godt øre for melodisk musisering og en alltid tilstedeværende melankoli. Han mestrer balansegangen mellom sært og lyttervennlig, med låter som taler både til hjerte og hjerne. Musikken er brygget på nysgjerrighet og skapertrang i kombinasjon med et solid nerde-gen.
Albumet er forstyrret og rastløst men plutselig luntende og vindskeivt. Det er en uro, men likevel ingen panikk å spore. Høydepunktene kommer tett, og det er en stor opplevelse å få ta del i Qvenilds musikalske dagbok.
Foto: Janne Sievers/TONO
