For mange på den skandinaviske, og særlig den norske jazzscenen, var canadiske John Kelman er kjær og nær venn. I en periode på flere år, var han en person man alltid traff på de forskjellige jazzfestivalene man besøkte, og alltid var han svært opptatt av den norske og skandinaviske jazzen.
John var den personen som gjorde tidsskriftet All About Jazz kjent i Norden. Han kjente «alle» musikerne, og var alltid å finne der musikere, arrangører og jazzjournalister traff hverandre.
John var født i Winnipeg i Canada, og ble der til han var tre år gammel. Da flyttet familien til Ottawa, hvor han har bodd siden. Når han ble boende her resten av livet, hadde det en årsak i områdets sterke jazzkultur. Og det ble til at han brukte mye av de siste 45 årene som frilansgitarist og, etter hvert som journalist. Etter hvert innså han at CD-samlingen var i ferd med å presse han, hans kone og de forskjellige dyrene som alltid har delt hjemmet med dem, ut av hjemmet, skjønte han at trikset var å begynne å skrive om det han hadde hørt så lidenskapelig på, siden hans første gitarlærer introduserte han til Wes Montgomery, Charlie Christian, Joe Pass, Barney Kessell, Miles Davis og Johnny Winter, blant mange andre.
Etter å ha startet å skrive om jazz brukte han mellom 8-10 uker i året, på å reise verden rundt for å dekke festivaler og andre musikalske begivenheter, med særlig vekt på Norge, hvor han tilbrakte tre-fire uker hvert år.
Som et resultat av all jobbingen ble han etter hvert rammet av kronisk utmattelsessyndrom. Det førte til at hans reiser utenlands måtte begrenses betydelig, og utover en og annen festival i Europa, begrenset reisene seg til Montréal og Toronto. Om den begrensede reisevirksomheten sa han til All About Jazz at «Likevel sa jeg alltid at hvis den reisen måtte ta slutt, ville jeg være takknemlig i stedet for bitter; jeg har tross alt vært i stand til å se verden på måter jeg aldri ville vært i stand til ellers, og møtt veldig mange musikere, journalister og andre som er venner den dag i dag».
I 2005 ble han spurt av Steve Lake (fra plateselskapet ECM) og forfatteren Paul Griffiths om å bidra til en bok de holdt på å sette sammen om plateselskapet ECM. Derfor ble han bidragsyter til boken HorizonsTouched: The Music of ECM (Granta, 2007).
Etter å ha blitt nært involvert i den norske jazzscenen etter et «rett sted, rett tid»-møte, ble han invitert til den andre utgaven av Punkt-festivalen i Kristiansand. Etter hvert dukket han opp på mange av de andre norske festivalene, som Nattjazz i Bergen, Kongsberg, Oslo, Molde, Stavanger og Svalbard – og selvfølgelig, Kristiansand og Punkt-festivalen, «kanskje den mest unike musikkfestivalen på planeten» ifølge ham selv. Han har også dekket festivaler i Malaysia, Finland, Tyskland, Nederland, Portugal, Sør-Afrika, Sverige, Amsterdam, Storbritannia, USA og Canada.
I tillegg til å bidra til flere bøker, har han bidratt flittig med jazzjournalistikk i All About Jazz, Downbeat, Jazzwise, Jazznytt og Oxford American magazines. Han har skrevet en rekke liner notes til plateutgivelser, inkludert Arve Henriksen (Rune Grammofon vinylboks, Solidification), Bill Bruford (Summerfold og Winterfold Collection utgitt på selskapet Koch. Han har også skrevet tekster til plateutgivelser med poeten Jan Erik Vold (Blackbird Bye Bye, med Bill Frisell og Arild Andersen og Hot Club de Norvege), Terje Rypdal (Odyssey Live, ECM), Dave Liebman og Marc Copland (Impressions, hatOLOGY), Stanley Jordan (Friends, Mack Avenue), Matteo Sabbatini (Dawning, Fresh Sound), Alex Sipiagin (Prints, Criss Cross), Samuel Blaser (As the Sea, hatOLOGY), Tom Harrell (Number Five, HighNote), Joe Chambers (Moving Pictures Orchestra, Savant), Wallace Roney (Understanding, HighNote), Jaga Jazzist (’94-’14, Ninja Tune), i tillegg til plater med John Abercrombie og Peter Erskines trio med John Taylor og Palle Danielsson for å nevne noen.
Han har levert bilder til ECM-plater med blant andre Terje Rypdal (Crime Scenes), Ketil Bjørnstad (La Notte) og Tomasz Stanko (Dark Eyes), Iro Haarla (Ad Lucem), Jan Erik Vold, og i en rekke blader, i tillegg til at han også har skrevet ‘presseark’ for Greta Aagre og Erik Honoré, Joe Locke / Geoffrey Keezer Group, Samuel Blaser, John McLaughlin, Yelena Eckemoff og Jaga Jazzist.
I 2012 ble han invitert til å kuratere en konsertserie på Kongsberg Jazzfestival, et samarbeid mellom All About Jazz, Kongsberg jazzfestival og Music Export Norway. All About Jazz Presents: Doing it Norway presenterte syv konserter over to dager, med noen av de mest kreative norske musikere i både gamle og nye sammenhenger. Dette var et av de prosjektene han ble invitert til, som han satte størst pris på.
Til tross for at kronisk tretthet har bremset han, har han de siste årene begynt å lage en spesiell nisje for seg selv med omfattende og dyptgående artikler, spesielt som dekker store bokssett.
John Kelman var en person som alltid var en hyggelig og god venn. Og det var alltid hyggelig å treffe han på festivaler, enten det var i Norge, på Tampere Jazz Happening i Finland, i Penang i Malaysia eller på Nutshell i Bergen eller Stavanger. John var en svært aktiv og pratsom person som satt inne med enorme kunnskaper, og vi lærte mye fra den interessante personen.
Han døde lørdag morgen av et massivt hjerteinfarkt, etter å ha vært syk en lengre periode.
Hvil så fredelig du kan, John!
På vegne av staben på salt peanuts*
Jan Granlie
