Mange såkalte eksperter på piansten Amad Jamal, påstår at man kun trenger to plater med den gode pianisten, nemlig liveopptakene fra Perching i 1958, «At the Perching – But Not For Me» og «At the Perching, Vol. 2». Nå er disse to samlet på en CD på utgivelsen «Complete Live at the Pershing Lounge 1958». Opptakene er fra den 16. og 17. januar 1958, og i tillegg får vi to bonusspor gjort i studio, som tidligere kun har vært tilgjengelig på en singelplate, hvor trioen er endret noe, i og med at gitaristen Ray Crawford er med i stedet for trommeslageren Vernell Fournier, i opptak fra New York den 25. oktober 1955.
De to dagene spilte Jamal, bassisten Israel Crosby og trommeslageren Vernel Fournier på klubben Pershing Lounge på Chicagos Pershing Hotell, en ærverdig institusjon beliggende på East 64th Street, vest for South Cottage Grove Avenue. Nesten 50 år etter kom alle de 19 sporene som ble fremført disse to dagene ut på Gambit Records, og de er nå gjenutgitt på selskapet State of Art.
Ahmad Jamal var i alle år Miles Davis’ favorittpianist, selv om de, så vidt jeg vet, aldri spilte sammen. Men Jamal klarte seg relativt godt på egen hånd, selv om mange mente han passet best som hyggepianist i en eller annen restaurant eller bar. Det er kommet en jevn strøm av plater fra den gode pianisten, og hans foreløpig siste innspilling, «Marseille» kom ut på Jazz Village i 2016.
Men det er altså «Complete Live at the Pershing Lounge 1958» man skal ha i samlingen. Og det er utvilsomt en sober og dyktig pianist vi får høre på de 21 sporene. Det starter med Gerswins «But Not For Me» i en fin, men ikke veldig original versjon, før de overbeviser sterkt med en hurtig versjon av Rodgers og Hammersteins «The Surrey With The Fringe On Top», som swinger infernalsk med lystig spill fra Jamal over et dødsstødig komp, og «Moonlight In Vermont» av Suessdorf og Blackburn, er en deilig ballade. Her briljerer Jamal over et helt ok komp, som unektelig lar Jamal være hovedpersonen.
Deretter får vi poplåta «Music Music Music (Put Another Nickel In)» av Weiss og Baum, som ble kjent av Teresa Brewer, her fremført i en hurtig versjon, som på mange måter raljerer over popversjonen. Og de gjør det på strålende vis. Jamals improvisasjoner er glimrende og han gjør denne poplåta om til en flott jazzlåt.
Og slik fortsetter det gjennom de 21 sporene. Vi får en perlerad av standarder, hvor ingen er selvkomponerte. Vi får blant andre en deilig versjon av «There Is No Greater Love», Gillespies «Woody’n You», «All The Things You Are» i en sober versjon som garantert publikum i loungen satte pris på, en akkurat passe oppjaget versjon av «Cherokee», hvor bassist Crosby får svidd fingrene, «It Might As Well Be Spring», en relativt rask versjon av «I’ll Remember April», en fin og litt original versjon i ¾-takt av «My Funny Valentine» og ei røys med andre kjente standarder som fremføres på strålende måte.
Jeg synes på mange måter Jamal har noe av Count Basie i sitt spill, i og med at han ofte spiller på de høye tonene på pianoet, helt forskjellig fra andre pianister fra 50- og 60-tallet, som for eksempel Bill Evans. Og i for eksempel Haggart og Burkes «What’s New» er det nesten i overkant lekkert, som kan tyde på at vi har med en gentleman å gjøre. Men samtidig som det er lekkert, er det også utfordrende og «moderne». Og den fine versjonen av den tradisjonelle «Billy Boy» er ikke minst morsom. Og her legger vi spesielt merke til Crosbys fine bass-spill og Jamals fine pianospill..
Kan hende har de noe rett de som påstår at «Complete Live at the Pershing Lounge 1958» er den eneste platen man trenger med Ahmad Jamal Trio, men jeg synes ikke man skal la det bli med denne. Jeg har flere plater i hyllene med den glimrende pianisten, så man kan heller si at «Complete Live at the Pershing Lounge 1958» er en god inngang til utforskningen av Jamals platekarriere. Jeg har telt opp at han har utgitt drøyt 60 plater i eget navn, pluss at han har gjestet på andres plater, så her er det bare å starte gravearbeidet. For det er ingen tvil om at «Complete Live at the Pershing Lounge 1958» er et utmerket utgangspunkt, og et utgangspunkt som vil få deg til å få lyst til egne studier i den glimrende pianistens katalog.
Jan Granlie
Ahmad Jamal (p), Israel Crosby (b), Vernell Fournier (dr), Ray Crawford (g)
