
Mange sĂ„kalte eksperter pĂ„ piansten Amad Jamal, pĂ„stĂ„r at man kun trenger to plater med den gode pianisten, nemlig liveopptakene fra Perching i 1958, «At the Perching – But Not For Me» og «At the Perching, Vol. 2». NĂ„ er disse to samlet pĂ„ en CD pĂ„ utgivelsen «Complete Live at the Pershing Lounge 1958». Opptakene er fra den 16. og 17. januar 1958, og i tillegg fĂ„r vi to bonusspor gjort i studio, som tidligere kun har vĂŠrt tilgjengelig pĂ„ en singelplate, hvor trioen er endret noe, i og med at gitaristen Ray Crawford er med i stedet for trommeslageren Vernell Fournier, i opptak fra New York den 25. oktober 1955.
De to dagene spilte Jamal, bassisten Israel Crosby og trommeslageren Vernel Fournier pÄ klubben Pershing Lounge pÄ Chicagos Pershing Hotell, en Êrverdig institusjon beliggende pÄ East 64th Street, vest for South Cottage Grove Avenue. Nesten 50 Är etter kom alle de 19 sporene som ble fremfÞrt disse to dagene ut pÄ Gambit Records, og de er nÄ gjenutgitt pÄ selskapet State of Art.
Ahmad Jamal var i alle Ă„r Miles Davisâ favorittpianist, selv om de, sĂ„ vidt jeg vet, aldri spilte sammen. Men Jamal klarte seg relativt godt pĂ„ egen hĂ„nd, selv om mange mente han passet best som hyggepianist i en eller annen restaurant eller bar. Det er kommet en jevn strĂžm av plater fra den gode pianisten, og hans forelĂžpig siste innspilling, «Marseille» kom ut pĂ„ Jazz Village i 2016.
Men det er altsÄ «Complete Live at the Pershing Lounge 1958» man skal ha i samlingen. Og det er utvilsomt en sober og dyktig pianist vi fÄr hÞre pÄ de 21 sporene. Det starter med Gerswins «But Not For Me» i en fin, men ikke veldig original versjon, fÞr de overbeviser sterkt med en hurtig versjon av Rodgers og Hammersteins «The Surrey With The Fringe On Top», som swinger infernalsk med lystig spill fra Jamal over et dÞdsstÞdig komp, og «Moonlight In Vermont» av Suessdorf og Blackburn, er en deilig ballade. Her briljerer Jamal over et helt ok komp, som unektelig lar Jamal vÊre hovedpersonen.
Deretter fÄr vi poplÄta «Music Music Music (Put Another Nickel In)» av Weiss og Baum, som ble kjent av Teresa Brewer, her fremfÞrt i en hurtig versjon, som pÄ mange mÄter raljerer over popversjonen. Og de gjÞr det pÄ strÄlende vis. Jamals improvisasjoner er glimrende og han gjÞr denne poplÄta om til en flott jazzlÄt.
Og slik fortsetter det gjennom de 21 sporene. Vi fĂ„r en perlerad av standarder, hvor ingen er selvkomponerte. Vi fĂ„r blant andre en deilig versjon av «There Is No Greater Love», Gillespies «Woodyân You», «All The Things You Are» i en sober versjon som garantert publikum i loungen satte pris pĂ„, en akkurat passe oppjaget versjon av «Cherokee», hvor bassist Crosby fĂ„r svidd fingrene, «It Might As Well Be Spring», en relativt rask versjon av «Iâll Remember April», en fin og litt original versjon i Ÿ-takt av «My Funny Valentine» og ei rĂžys med andre kjente standarder som fremfĂžres pĂ„ strĂ„lende mĂ„te.
Jeg synes pĂ„ mange mĂ„ter Jamal har noe av Count Basie i sitt spill, i og med at han ofte spiller pĂ„ de hĂžye tonene pĂ„ pianoet, helt forskjellig fra andre pianister fra 50- og 60-tallet, som for eksempel Bill Evans. Og i for eksempel Haggart og Burkes «Whatâs New» er det nesten i overkant lekkert, som kan tyde pĂ„ at vi har med en gentleman Ă„ gjĂžre. Men samtidig som det er lekkert, er det ogsĂ„ utfordrende og «moderne». Og den fine versjonen av den tradisjonelle «Billy Boy» er ikke minst morsom. Og her legger vi spesielt merke til Crosbys fine bass-spill og Jamals fine pianospill..
Kan hende har de noe rett de som pÄstÄr at «Complete Live at the Pershing Lounge 1958» er den eneste platen man trenger med Ahmad Jamal Trio, men jeg synes ikke man skal la det bli med denne. Jeg har flere plater i hyllene med den glimrende pianisten, sÄ man kan heller si at «Complete Live at the Pershing Lounge 1958» er en god inngang til utforskningen av Jamals platekarriere. Jeg har telt opp at han har utgitt drÞyt 60 plater i eget navn, pluss at han har gjestet pÄ andres plater, sÄ her er det bare Ä starte gravearbeidet. For det er ingen tvil om at «Complete Live at the Pershing Lounge 1958» er et utmerket utgangspunkt, og et utgangspunkt som vil fÄ deg til Ä fÄ lyst til egne studier i den glimrende pianistens katalog.
Jan Granlie
Ahmad Jamal (p), Israel Crosby (b), Vernell Fournier (dr), Ray Crawford (g)