Den tyske pianisten Alexandre von Schlippenbach er en legende i det europeiske jazzliv. Dette har jazztidsskriftet JazzThing for lengst innsett, og i serien «european jazz legends» har de nå, som fjerde utgave utgitt en plate med den tyske pianisten sammen med bassklarinettisten Rudi Mahall, bassisten Antonio Borghini og trommeslageren Heinrich Köbberling, i et konsertopptak fra Theater Gütersloh, den 3. oktober i 2015.
Schlippenbach startet å spille piano da han var åtte år, og studerte etter hvert i Köln. Mens han studerte startet han et samarbeid med Manfred Schoof, og da han var 28 startet han ensemblet Globe Unity Orchestra. I 1988 startet han Berlin Contemporary Jazz Orchestra, som samlet du råeste frijazzmusikerne i Europa på den tiden, med musikere som Willem Breuker, Paul Lovens, Misha Mnegelberg, Evan Parker, Kenny Wheeler og Schlippenbachs kone, pianisten Aki Takase i rekkene.
I de senere årene har han fått mest oppmerksomhet pga. hans prosjekt «Monk Casino», et livealbum og konserter, hvor man gjør alle Thelonious Monks komposisjoner.
På «Jazz Now!» får vi flere eksempler på Schlippenbach nære forhold til Thelonious Monks musikk og måte å spille på, selv om platen kun inneholder en Monk-komposisjon («Epistrophy»). Men vi får flere låter av Herbie Nichols («12 Bars», «The Gig» og «Early Cloud») og noen komposisjoner av Eric Dolphy («Serene», Something Sweet Something Tender», «Les» og «Miss Ann»). Resten av platen er viet Schlippenback egne komposisjoner, og hele veien hviler Monk over det hele.
Schlippenbachs komposisjoner er sterkt inspirert av Monk, og sammen med Rudi Marshall på bassklarinett, så er også Eric Dolphy sterkt til stede. Det blir også disse to som blir de meste fremskutte solistene på innspillingen. Særlig synes jeg Mahall gjør en strålende jobb, både i sine Dolphy-tolkninger og de andre låtene.
BNassisten Borghini passer perfekt inn i denne «stemningen», og trommeslageren Köbberlink og Borghini fungerer perfekt som støttespillere på platen.
Og over det hele styrer Schlippenbach det hele med myndig hånd. Han spiller avslappet og nydelig piano, litt streitere enn vi kan høre ham i sin egen trio (med Evan Parker og Paul Lovens) og Globe Unity, men fremdeles med et trøkk og en evne til å få de enkle ting til å svinge, som han nesten er alene om.
Platen avrundes med et nesten åtte minutters intervju med Schlippenbach, som er interessant å følge med på, og en original måte å avslutte en plate på.
Torsdag 25. februar er han på plass på Jazzhouse i København med Globe Unity Orchestra, med alle de gamle heltene, og fram til da skal man forberede seg med «Jazz Now!», en strålende liveinnspilling fra en mester innenfor europeisk jazz og improvisasjonsmusikk.
En praktfull utgivelse som det bare er å gå til anskaffelse av!
Jan Granlie
Alexander von Schlippenbach (p), Rudi Mahall (bcl), Antonio Borghini (b), Heinrich Köbberling (dr)
