De som følger med på salt peanuts* fikk med seg at trioen amigo Tom sin konsert under årets Maijazz på Spor 5 ble avlyst grunnet stemmebortfall hos Eva Bjerga Haugen.
«Trioen ble etablert i 2010 i Stavanger, med et navn som kan henspille både på velkjente Antonio «Tom» Jobim, og på trioens musikalske leder og gitarist Tom Steinar Lund. På portugisisk uttales «Tom» forøvrig med nasalisert o og stum m, dvs. [tõ:], på samme måte ville også «ton» blitt uttalt. Vi forstår dermed også hvorfor «tom» kan bety «tone».
Tom S. Lund er en fremragende gitarist og arrangør. Han har virkelig sans for de «vennskapelige toner». Det er jo spesielt innenfor den brasilianske sang- og gitaristtradisjonen vi kjenner Lund. På slutten av 1980-tallet etablerte han med Anne-Marie Giørtz på vokal og Sveinung Hovensjø på cavaquinho trioen Trio de Janeiro. Men nå er det trioen amigo Tom det gjelder. Men Eva Bjerga Haugen på portugisisk vokal, Tom S. Lund på gitar (og litt vokal) og Tor Yttredal på saksofon og fløyte.
I ettertid av avslyningen i Stavanger har vi trøstet oss med trioens første plate «ao vivo» – i live, dvs. laiv som det heter på godt nytt norsk. Plata er et laiv-opptak fra trioens konsert under Maijazz i 2011. Den gangen var NRK på plass for å gjøre opptak for NRK P2s Jazzklubben med Per Ravnaas og Espen Eriksen i redigeringsbussen.
Endelig er plata ute, utgitt i samarbeid med Maijazz og Universitetet i Stavanger. Tidspunktet passer aldeles glimrende. Dette er den perfekte plata for varme sommerkvelder med noe godt i glasset. Tom Lund har valgt ut låter fra den brasilianske sangskatten som er mindre kjente.
Og bare ett av sporene er av Tom Jobim, en kombinasjon av to mollstemte kjærlighetserklæringer av Jobim: «Por toda minha vida» – for hele mitt liv – med tekst av Vinicius de Moraes, og «Retrato em branco e preto» – portrett i hvitt og sort – med tekst av Chico Buarque. Den brasilianske sangeren, skribenten og komponisten Chico Buarque forefinnes dessuten som opphavsmann for ytterligere to låter på plata, bl.a. åpningssporet «O Que Será» – hva kan det være. Denne låta – som Buarque skrev til den brasilianske filmkomedien fra 1976 «Dona Flor og hennes to ektemenn» – kjenner vi også igjen som tittelsporet for Stefano Bollani og Hamilton de Holandas ECM-utgivelse fra 2013.
Men den som tror at dette er bare lett kosemusikk, tar fullstendig feil. Her er det musisering på høyt nivå. Jeg kan ikke portugisisk, men for meg framstår Bjerga Haugens uttale av brasiliansk portugisisk som veldig klar og riktig. En «norsk» frasering, med god forståelse av musikkens «brasilianske» særegenheter. Lytt for eksempel til hvordan hun rytmisk og tonemessig takler den halvtone-baserte innledningen til «Retrato …».
Et høydepunkt er den humoristiske bossa novaen «Telefone» av Roberto Menescal, som Astrud Gilberto gjorde med Stan Getz i 1964. Men her får vi den opprinnelige portugisiske teksten om den svikefulle elskeren i det klassiske AABA-formatet – om han som allikevel til slutt ringer. Legg merke til hvor delikat skiftet fra 2/4 til tre takter i 3/8 i slutten av B-seksjonen gjennomføres. Vakkert!
Med brasiliansk musikk som inkluderer låter av onkel Tom, ville det være lett for en saksofonist å nærme seg Stan Getz som et forbilde. Det er derfor vidunderlig å høre Tor Yttredal gjøre det stikk motsatte. Ved å legge seg nesten så langt unna Getz sitt sambaspill som mulig gjør han det ikke bare personlig og eget, det fantastiske er at det er så naturlig og organisk i forhold til musikkens karakter. Vidunderlig.
Sjefen Tom tar allikevel kaka, i mine ører. Det har nok en viss sammenheng med at gitar har vært «mitt» instrument. Jeg hører i hans gitarspill ikke bare en sterk brasiliansk tradisjon – som han mange ganger tidligere har vært mestererklært i forhold til. Jeg hører også klare innslag av en klassisk spansk gitarstil i hans spill. Foreningen av de to tradisjonene er en nytelse å lytte til.
Skal du kjøpe en plate til deg og din kjæreste denne sommeren, så er valget åpenbart.
Johan Hauknes
Tom S. Lund (g), Eva Bjerga Haugen (vok), Tor Yttredal (fl, ss)
