Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

Konserter

Sang eg om det jazza så vett du at eg løyg

MAIJAZZ – DAG 5, LØRDAG 7. MAI 2016: Vi vasser i russ byen som lå i lomma til Lars Oftedal. Heldigvis er byen kommet ut av denne skyggen for lenge siden – i dag ligger den tidligere hermetikkhovedstaden, og kan vi vel snart si, den forhenværende oljehovedstaden badet i et sommervarmt sollys.

Stavangerensemblets Markus Trost synger videre om «luftå é så fudle av gassar og av røyg» at «det e’kje greitt å væra foggel i dag», men i dag lar vi ikke det påvirke oss. Lufta er klar og rein og livet er godt i byen Magnus den femte ga til biskop Eirik  ved Domkirken som den jordiske representanten for St. Svithun – helgenen som kirken var viet til.

Vår første stopp for dagen var en sviep innom Spor 5 hvor Live Foyn Friis & the Jazz Cats nærmet seg slutten av programmet. Vi fikk med oss «Cheek to cheek» som siste nummer – trygt, solid og tradisjonelt.

Den ledige ettermiddagen som ligger foran oss bruker vi til bl.a. å gjøre et dypdykk i Domkirkas hybridstil. Domkirka har et skip som kan føre historia tilbake til ca. 1100 i romansk stil – og et kor som ble bygget i gotisk stil etter brannen i kirka i 1272. Denne blandingen av en romansk basilika-kirke med et gotisk kor gir en spennende dynamikk i rommet.

Jeg lot meg dessuten fascinere av epitafiet utført av Andrew Smith i 1662 for Søfren Godtzen, hans «kiære Hustru den Ærlig Gudfryctig oc Dyderig Matron» Elisabeth Trane og deres 18 barn(!) hvorav kun to døde i barsel. Men så var da den godeste Godtzen byens rikeste mann da han døde.

Vi var på forhånd spente på Amigo Tom som skulle spille samme sted som Live Foyn Friis drøyt fire timer etter at jazzkattene hadde forlatt lokalet. Konserten skal også være anledning for plateslipp fra trioen med Eva Bjerga Haugen på vokal, Tom S. Lund på gitar og Tor Yttredal på treblås. Men da vi ankommer lokalet Spor 5, møtes vi av en plakat som sier AVLYST i store, overtydelige bokstaver. Eva Bjerga Haugen har fårr en halsinfeksjon og mistet stemmen før konserten.

I fjor fikk Simen Kiil Halvorsen Mølsterprisen og han stiller derfor i dag med et utvalg av topp musikere og prosjektet Scripted Conversations. Men før konserten starter er det utdeling av årets Mølsterpris. Årets pris ble tildelt trioen Cloroform. En enstemmig jury sier at «det er ikke så lett å beskrive utøverens stil med få ord. Her finnes innslag av jazz og rock, men også elektronika og impro, alt rørt sammen i en tidvis udefinerbar og alltid gjenkjennelig blanding. Utøverens mangefasetterte produksjon er ytterst særpreget, og konsertene er uforutsigbare feststunder av musikalsk og visuell skaperkraft.»

For første gang går altså Mølsterprisen til et band. En enstemmig komite tildelte Mølsterprisen 2016 til Cloroform. Cloroform består av John Erik Kaada, Øyvind Storesund og Børge Fjordheim og ga tidligere i år ut albumet «Grrr».

Etter dette er det tid for Simen Kiil Halvorsen i Stavangeren. Med Øyvind Dale på klaver, Hanna Paulsberg på tenor-saksofon, Fredrik Luhr Dietrichson på bass, og Raymond Lavik og Hans Hulbækmo på trommer og perkusjon. Bandleder og komponist Simen Kiil Halvorsen på trompet. Konserten er også samtidig anledingen for å slippe plata med prosjektet.

Det starter ut med «Ballad for you», fortsetter med «Bed Side Stories» før det svinger over i «Eurytmi» – som best kan oversettes med harmoniske bevegelser. Det er noen stemningsskapende tema Halvorsen gir oss og Dale og Paulsberg viser spennende veier inn i dette landskapet. Et par steder virker det som Lavik og Hulbækmo ikke helt blir enige om hvem av dem som skal ha hvilke roller, og det blir litt utydelig i det rytmiske hjørnet. Men der Lavik er fartsholder og Hulbækmo er kommentator svinger det godt.

Om noe gir kanskje Halvorsen så mye plass til sine medmusikanter at det blir lite igjen til ham selv. Da han mottok prisen i fjor sa han til Stavanger Aftenblad at «jeg hadde ikke trodd jeg kunne være aktuell – siden jeg er såpass ung». Men han viser til fulle ett år seinere at han med sin musikalske modenhet ved fyllte 25 år overhodet ikke er for ung til å motta prisen.

Å framføre ei låt han kort og godt har navnet «Korall» passer jo aldeles utmerket i bedehuset der Lars Oftedal prediket for sine forsamlinger. Låta har et sterkt sakralt preg med med noen himmelstormende stigende linjer som kunne gå rett inn i salmeboka. Konsertens ordinære del avsluttes med låta «Adjø», før vi får et svingende ekstranummer «Road Trip» med et tema i 5/4.

En åpenbar konklusjon er at Maijazz virkelig har fått valuta for pengene med verket Scripted Conversations.

Vi stormer ned til Spor 5 for å få med os i hvert fall deler av Steinar Aadnekvams Freedoms Tree. Her blandes stilformer og regionale musikktradisjoner fra hele verden sammen, selv om det ligger et tyngdepunkt i det Brasil der Aadnekvam har opphodt seg i flere omganger. Med Peter Fredman på fløyte og saksofon, Deodato Siquir på trommer, Jonatan Guzman på klaver, Rubem Farias på bass, samt Santiago Borges på fiolin og Gustav Orphee Noah på vokal.

Fra plata utgitt på den norske platelablen Losen fikk vi flere låter, som «Hillside», «You’re my sunhine and my smile», og ikke minst «Viva Sagui» som svinger rått med en glitrende vokal av Noah. På «Sweet are the lies you have been telling me lately» har Santiago Borges problemer med mikrofonfestet på fiolinen – men takler det uten å lage noe stort fuss. Han kommer tilbake på «Agradecendo» med en forrykende solo.

Det er dermed i svært godt humør vi kommer oss opp trappene og bakkene til Folken. Her er det Elephant 9 som skal spille i kveld med Terje Rypdal som gjest. Jeg vil gjerne ha med meg noe av dette. Ståle Storløkken, Torstein Lofthus og Nicolai Eilertsen er godt i gang når vi ankommer lokalet med trøkk og energi – rått og godt – som alltid. Etter en drøy halvtime kommer Rypdal inn før jeg må løpe videre. Jeg får meg en ti-femten minutter lang magisk duo mellom Rypdal, hans gitar og lydmanipulerende dippedutter på den ene siden og Ståle Storløkkens tangentbaserte lydgeneratorer.

Med denne sfæriske sangen i ørene gikk jeg ned bakkene og med Domkirken i ryggen svingte jeg inn i Kirkegata. På vei til Sting. Igjen var det tid for Tett på en helt og helten i dag er Atle Nymo. Jeg har fått klar ordre fra flere hold om å sjekke ut dagens studentband Zulu. Heldigvis rekker jeg dem i god tid før de går av scenen.

Bandet har navn etter bandlederen Ndabo Zulu på trompet og flygelhorn. Med Mathias Hagen på tenorsaksofon, Martin Nodeland på gitar, Vidar Starheimssæter på bass, Håvard Ersland på piano og Trond Martin Tanke på trommer. Dette bandet omfatter musikere som ikke are vil sette sitt preg på Stavanger-scenen de neste årene, men som også vil bli synlige på den nasjonale arenaen.

Etter det var det tid for jam, hvor vi så flere vi har nevnt tidligere dager. Dessuten dukket flere av musikerne fra Freedoms Tree-konserten opp og holdt det gående utover natta.

Vi går rolig til sengs den siste natta under den 28. Maijazz.

Tekst og foto: Johan Hauknes

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.