Anat Cohen er en klarinettist some r bosatt I New York. Hun har studert ved Berklee, og har tidligere gjort innspillinger med sine to brødre, Avishai (trompeteren og ikke bassisten) og Yuval på altsaksofon.
Hennes debutalbum kom i 2005 og hadde tittelen «Place & Time», og de senere årene har hun figurert på toppen av all verdens kåringer og hun har spilt på en rekke jazzfestivaler, så som Newport, Montreal og North Sea.
På hennes nye plate «Luminosa» samarbeider hun med bl.a. pianisten Jason Lindner, som også var med på den forrige plata, bassisten Joe Martin og trommeslageren Daniel Freedman. I tillegg har hun med en rekke gjestemusikere.
Det hele starter med Milton Nascimentos «Lilia», som i Cohens versjon blir mer klezmer enn brasiliansk. Det fortsetter med «Putty Boy Strut» av Flying Lotus, en morsom moderne variant av noe som kunne vært laget på 20- eller 30-tallet.
«Ima» er Cohens egen komposisjon, og her tar hun det helt ned, med ytterst vakkert klarinettspill.
I Ropmero Lubambos «Bachião» er vi langt inne i de dype brasilianske skoger, med fint gitarspill av Lubambos, som er en velkommen gjest på innspillingen. Her viser også Cohen at hun mestrer denne musikken til fulle, med fin solo.
Og slik fortsetter det. Noen egne låter, og en del lånt fra andre, alle med navn som tyder på at de har sin bakgrunn i Sør-Amerika, inkludert Milton Nascimento.
Men det er hennes egne låter jeg først og fremst faller for, bl.a. den fine «Happy Song» hvor hun og bassist Joe Martin kommuniserer perfekt.
Mot slutten, på de to siste låtene, skifter stemningen noe. Da har hun med trekkspilleren Vitor Goncalves i ledende rolle, sammen med Cesar Garabini på 7-strengs gitar og Sergio Krakowski på pandeiro. Men klarinettspillet til Cohen er like fint, og kombinasjonen klarinett og trekkspill er faktisk en fascinerende kombinasjon.
Det begynner nå å bli en stund siden vi sist fikk høre en moderne klarinettist, som førte tradisjonen videre fra de gamle heltene, uten å havne inne i frijazzlandskapet. Den siste jeg kan tenke meg, er Don Byron, som i starten av karrieren gjorde noen fine innspillinger, men som senere har gjort en del litt merkelige prosjekter.
Cohen har en fin og rett fram tone, som fascinerer. Hun er lyrisk i anslaget, samtidig som hun får fram gleden i de låtene det er behov for det.
Ei fin og original plate, som lokker fram sommeren.
Jan Granlie
Anat Cohen (cl, bcl, ts), Jason Lindner (p, elp, synth), Joe Martin (b), Daniel Freedman (dr), Gilmar Gomes (perc), Romero Lunambo (g), Gilad Hekselman (g), Vitor Goncalves (acc), Cesar Garabini (g), Sergio Krakowski (pandeiro)
