På skive

ANGELIKA NIESCIER | ALEXANDER HAWKINS

«Soul In Plain Sight»
INTAKT RECORDS, INTAKT CD 369

Altsaksofonisten Angelika Niescier kommer opprinnelig fra Stettin i Polen, men har de senere årene oppholdt seg mest i Tyskland, hvor hun sakte, men sikkert, har bygd opp en karriere som en av de mest spennende saksofonistene i landet. Jeg husker jeg hørte henne for mange år siden, da hun var en relativt ung og søkende musiker som ikke helt visste i hvilken musikalsk retning hun skulle gå, men som nå ser ut til å ha funnet sitt ståsted hvor hun står med begge beina solid plantet i det fritt improviserte. Pianisten Alexander Hawkins kommer fra England, og har, på samme måte som Niescier, vokst med årene, og har de senere årene framstått som en av de mest spennende jazzutøverne på de britiske øyer.

Og nå har de slått seg sammen på platen «Soul In Plain Sight» som nylig er sluppet på Intakt Records.

Vi får hele 14 mer eller mindre «frittgående» improvisasjoner, med unntak av Muhal Richard Abrams «Arhytm Songy», tre komposisjoner av Niescier og to av Hawkins. Innspillingene er gjort på den lille klubben Loft i Köln i september 2020, noe som merkes på stemningen mellom de to musikerne, selv om det ikke er et rent liveopptak (tror jeg). Det er noe med det løsslupne når man spiller på en klubb i stedet for å oppholde seg i et sterilt studio som jeg tror gjør musikken godt. Og i  disse 14 «strekkene» synes jeg man kan merke akkurat det.

Niescier har utviklet seg voldsomt både melodisk, improvisatorisk og teknisk siden jeg hørte henne de første gangene. Nå er hun en velvoksen dame som ikke legger noe imellom i improvisasjonene, og hun utnytter hele spennvidden til altsaksofonen på en strålende måte.

Og Alexander Hawkins vet vi hva er god for. Han har de senere årene spilt mye med blant andre trommeslageren Louis Moholo Moholo, og jeg synes han har tatt med seg noe av hans erfaringer fra det afrikanske kontinentet inn i denne musikken, selv om man ikke akkurat kan si at musikken er afrikansk. Men det er noe med hvordan han «angriper» improvisasjonene som minner meg om musikk fra den sydligste delen av det afrikanske kontinentet. Og samtidig tar han med seg inspirasjon fra de friskeste av de friske av freejazz-pianistene, som han «strør» utover og legger til rette for at Niescier skal ta tak i dem og bygge sine improvisasjoner på dem.

Og hele veien låter dette duosamarbeidet strålende. Vi møter to musikere som er i stand til å «leke», og utfordre hverandre og lage musikk som både er spennende og interessant innenfor den nyere delen av den europeiske jazzen.

Anbefales på det sterkeste!

Jan Granlie

Angelika Niescier (as), Alexander Hawkins (p)

Skriv et svar