Saksofonisten Angelika Niescier og pianisten Florian Weber kommer begge fra Köln, og begge har de senere årene levert flere sterke plate- og konserter.
På deres nyeste samarbeid på Intakt, har de palssert seg selv midt i jazzscenen i New York City.
Innspillingen er gjort i System Two, i Brooklyn, og med seg på innspillingen har de hentet tre musikere fra nabolaget, trompeteren Ralph Alessi, bassisten Christopher Tordini og trommeslageren Tyshawn Sorey, noen av de mest aktive musikerne innenfor den nye Brooklyn-bølgen i dag.
Niescier har jeg hørt flere ganger tidligere, bl.a. på Winterjazz i Köln. Hun har de senere årene gjort flere spenstige plateinnspillinger, og hun har gjort konserter med bl.a. Joachim Kühn, Leia Genc, Tyshawn Sorey, Thomas Morgan, Gerd Dudek og PETER Herbert for å nevne noen.
Weber har studert piano, først klassisk og så jazz, med musikere som John Taylor, JoAnne Brackeen og Paul Bley, og etter at han vant Steinway & Son-prisen under Montreaux-festivalen i 2001, har han spilt nærmest overalt.
Nå møter de to tyskerne, den virkelige eliten i Brooklyn, medbringende tre komposisjoner hver.
Det starter med Niesciers «The Barn King», en relativt rask sak hvor hun selv og Alessi får kjørt seg. Det er blitt en tøff og tett låt, hvor de to blåserne ligger svært tett over et lett og fint pianospill, før det åpner seg opp og vi får strålende solier fra Weber, Niescier og Alessi, og en bedre introduksjon til denne plate kunne man knapt fått. Den perfekte førsterunde!
Andresporet «And Over» står Weber ansvarlig for, og vi får en litt annen stemning over det hele. Det er tydelig at her er det det kvinnelige innslaget som står for trøkket i komposisjonene, uten at «And Over» ikke sparker nok fra. Det er en mer kompleks komposisjon enn åpningssporet, og det er tydelig at her er det pianisten som styrer. Og han styrer skuta med den største overbevisning. I solopartiene tas det hele litt ned, noe som gir solistene både tid og ro til å utvikle fine solier. Spesielt synes jeg Niesciers solo her er interessant. Hun har en fin tone i altsaksofonen, og hun er et overflødighetshorn når det gjelder detaljer. Og for trompetere så er det bare å studere Alessis solo på denne låta. Han bygger det nydelig opp, og hans tone er fin. Florian Webers solo her er også et mesterverk.
Webers «Invaded» er neste, og vi får en fin ballade som nesten stopper opp, men hvor Weber har den fulle og hele kontrollen over tingenes tilstand. Han er en kreativ pianist, som utnytter pianoets finesser på en utsøkt måte.
Niesciers «The Liquid Stone» starter som en tour de force for altsaksofon med et fint tema som ligger under. Deretter følger Weber opp på samme måte som Niescier og det hele utvikler seg til en strålende låt. Tyshawn Sorey og Christopher Tordini ligger bak med total oversikt, og pusher de andre framover. Coolt!
Så følger Niesciers «Parsifal», hennes balladebidrag, en forsiktig og melankolsk sak hvor alle musikerne lister seg stille på tå.
Så avslutter de med Webers «Für Krefeld», en komplekt og rask 60-tallslåt som fungerer perfekt som avslutning, og som på mange måter knytter det hele sammen til en helhet.
Det er vært å nevne at Köln er en av de byene i Tyskland som setter mest pris på sine jazzmusikere. I motsetning til i for eksempel Berlin, så får man faktisk betalt for å spille på klubbene, og siden byen er utstyrt med de to utmerkede klubbene, Stadtgarten og Die Loft, så vokser det frem dyktige musikere i byen, noe man her ser et utmerket resultat på.
En strålende plate i beste moderne akustiske tradisjon, som jeg kommer til å spille mye, helt til naboene går lei og legger inn en skriftlig klage.
Jan Granlie
Angelika Niescier (as), Ralph Alessi (tp), Florian Weber (p), Christopher Tordini (b), Tyshawn Sorey (dr)
