Det er ikke hver dag vi får plater med musikere fra Armenia, men vokalisten og pianisten Areni Agbabian er en av de få man har fått mulighet til å stifte bekjentskap med fra landet som ligger klemt mellom Iran og en enklave av Aserbajdsjan i sør, Georgia i nord og Aserbajdsjan i øst.
Men Manfred Eicher i ECM har klart å spore opp denne sjeldne skapningen av en musiker. Kanskje fordi hun nå er bosatt i California. Og sammen med perkusjonisten Nicolas Stocker, fra Nik Bärsch’s Mobile, gir de oss 17 låter, hvorav en del er tradisjonelle hymner fra Armenia, noe har Agbabian skrevet selv, pluss at to av låtene er skrevet av Manfred Eicher (er dette første gang han opptrer som komponist på en ECM-plate?). Men betydelige som komposisjoner er ikke de to «mellomspillene» fra Eicher, på 33 og 38 sekunder.
Agbabian har spilt med landsmannen Tigran Hamasyan, og det er kanskje i dette samarbeidet Eicher har fått snusen i dama. Eller kanskje det er hennes samarbeid med Alex Cline? I tillegg har hun vært aktiv som musiker i California, ikke bare innenfor den jazzrelaterte musikken, men også innenfor andre sjangere, og hun regnes som en multikunstner av ECM.
Og det er gjennomgående svært vakker musikk vi får fra den relativt unge damen. Hun er ingen pianist på linje med Erroll Garner, Monk eller Jarrett, men det lille hun spiller er smakfullt og lyrisk nok. Og Stockers perkusjon føyer seg godt inn i musikken, og løfter den akkurat så mye opp til at han ikke forstyrrer hennes usedvanlig vakre stemme. For det er stemmen som fascinerer mest på denne innspillingen, gjort i Lugano i Italia i oktober 2016. Den er klar og ren, og produksjonen er gjort med akkurat såpass med romklang at den fortoner seg nesten som kirkemusikk. Innimellom får vi også litt preparert piano, men det er ikke der fascinasjonen mest ligger.
Agbabian har laget en plate som passer perfekt hvis du er stresset og trenger musikk som gjør deg rolig og avslappet. Men faren for å sovne er absolutt tilstede, men har du sans for vakre kvinnestemmer, så bør Agbabians klare å holde deg våken gjennom alle de 17 relativt korte strekkene.
Jan Granlie
Areni Agbabian (v, p), Nicolas Stocker (perc)
