Pianisten Arne Torvik kommer fra Torvikbukt, nordøst for Molde. «Northern Songs» er, så vidt vi vet, hans andre plate i eget navn. Og når han kaller sin nye plate for «Northwestern Songs», når den forrige i hans navn het «Northwestern Sounds» (ØRA FONOGRAM), så er det ingen tvil om hvor hans musikalske hjerte er plassert. Her snakker vi Nordvestlandet med storhavet ikke langt unna og med relativt stor avstand mellom hus og folk. Hans forrige plate ble anmeldt HER på salt peanuts*, og jeg har en følelse av at musikken fra den forrige platen fortsetter på hans nye plate, bare at vi her får det i mindre format og at musikken er mer gjennomsiktig. Noen vil kanskje reagere på at hans fantasi når det gjelder platetitler er litt begrenset, men her stopper også den eventuelle mangelen på fantasi hos den gode pianisten.
Vi får sju komposisjoner som alle, med unntak av den siste komposisjonen, «Johan», som de tre i bandet har laget sammen, er laget av Torvik. Og ved siden av Torvik møter vi bassisten Bjørnar Kaldefoss Tveite og trommeslageren Øystein Aarnes Vik, og innspillingen er gjort i Newtone Studio i Oslo i juni 2019.
Det starter som vi hadde forventet, med en triolåt som låter som litt for mange andre, norske pianotrioer. Mid-tempo og fint spill i en veldig norsk atmosfære. Andresporet. «Psalm» er en fin melodi som de tre utvider og utvikler på en fin måte gjennom de drøyt seks minuttene den varer, med litt Keith Jarrett, litt Bill Evans og litt fra norske pianister som for eksempel Helge Lien. Men komposisjonen er fin og lyrisk, og den fine stemningen fortsetter i tredjesporet, «First Song», hvor en rekke norske pianister dukker opp i bakhodet.
Og slik synes jeg platen også fortsetter. Nydelig pianospill, som jeg synes gjør seg spesielt godt i de roligere låtene, hvor Torvik og de andre musikerne får «strekt ut» og får god tid til å gjøre det de trenger for å uttrykke seg skikkelig. Og det er i hovedsak rolige ballader vi får på denne platen, og er man litt kjent i området der Torvik kommer fra, kan man bare lukke øynene og ta inn saltvannslukta, og den roen som brer seg utover landskapet når høst- og vinterstormene fra storhavet i vest har lagt seg, og sola igjen titter fram.
I hovedsak er det Torvik og Kaldefoss Tveite som står fram som solister, og begge leverer nydelig spill i Torviks fine komposisjoner, mens Aarnes Viks løse trommespill er med på å løfte fram, særlig Torviks spill.
Dette er blitt en fin og litt melankolsk plate som en nordmann, som har tilbragt flere år av livet i det samme området som Torvik har trådd sine barnesko, lengter litt nordover ogjen når han hører denne musikken. Og i disse tider, hvor bevegelsesmulighetene nordover, fra København til Norge er relativt begrensede (man er jo ikke spesialarbeider fra Polen eller Litauen som kan reise nærmest fritt inn i Norge), så merker man at landskapet og folka som holder til på Nordvestlandet savnes. Men da er denne fine plata noe man kan trøste seg med. For det er nesten så man kan føle naturen i den musikken de tre spiller på plata. Og selv om det sitter flere mer kjente pianister på «skulderen» til Torvik mens han spiller, blir musikken personlig og fin å lytte til.
Jan Granlie
Arne Torvik (p), Bjørnar Aarnes Vik (b), Øystein Aarnes Vik (dr)
