På innercoveret til denne plata med Blue Lines Trio har man sitert saksofonisten Steve Lacy: «A good music is round and must have everything life har, it has animals, it has people, it has events, it has politics, it has religion, everything», et sitat som passer perfekt for denne plata med Blue Lines Trio.
Trioen består av pianisten Michiel Scheen, bassisten og cellisten Raoul van der Weide og trommeslageren George Hadow, tre musikere jeg ikke kjenner altfor godt til fra før. Men søker man på internettet, er det mulig å finne ut litt om dem. Pianisten Michiel Scheen kommer fra Amsterdam, er født i 1963 og har ved flere anledninger samarbeidet med saksofonisten og klarinettisten Tobias Delius. Opp gjennom årene har han samarbeidet med folk som Ab Baars, Han Bennink, Evan Parker, Anthony Braxton, Roscoe Mitchell, John Zorn osv. Bassisten og cellisten Raoul van der Weide er den aldste av de tre. Født i 1949 i Fontenailles i Frankrike, men er bosatt i Nederland. Han har bagrunn fra samarbeid med folk som MIsha Mengelberg, Lennie Tristano, Jimmy Giuffre, Steve Lacy, Ornette Coleman, pluss at han mer enn gjerne gjør solokonserter. Trommeslageren George Hadow er en annen av de unge, fremadstormende, nederlandske musikerne som spiller med bl.a. Jasper Stadhouders, Laurens Van der Wee med flere.
Som man kanskje vil forstå utfra de ovenfornevnte beskrivelser, så befinner denne trioen seg godt inne i det fritt improviserte landskapet. Det er lett å høre at dette er musikere som har et sterkt forhold til «guden» Misha Mengelberg, og dermed også til Thelonious Monk og Cecil Taylor. I ene øyeblikket kan man ta av skikkelig, og vi føler oss inne i Monk-land, mens de på andre sekvenser befinner seg inne i det minimalistiske.
Alle tre musikerne kommuniserer perfekt sammen. De «snakker» sammen på en vennlig måte, og diskusjonene gjennomføres på dannet vis, selv om man innimellom kan slippe løs følelsene og ta det helt ut.
Når man setter på ei plate med et band som Blue Lines Trio, som man ikke har noen ideer på forhånd om hva slags musikk man får servert, så er det alltid en god og positiv overraskelse når de virkelig innfrir, noe jeg synes denne trioen gjør. Musikken er morsom, intrikat, visuell og spennende, og så lenge Misha Mengelberg svever over det hele, så er i alle fall denne anmelderen fornøyd. Men sjekk ut musikken selv. Det er verdt det!
Jan Granlie
Michiel Scheen (p), Raoul van der Weide (b, c), George Hadow (dr)
