Første gang jeg hørte pianisten Simon Nabatov, tror jeg var på jazzfestivalen i Nevers i Frankrike for ca. ti år siden. Siden den gang har han med ujevne mellomrom dukket opp på plater og konserter rundt om i Europa. Han kommer opprinnelig fra Russland, men har bosatt seg i Tyskland, hvor han gjør en masse forskjellige prosjekter. Trommeslageren Gerry Hemingway har i mange år vært en person som er med i mange prosjekter, men som man nesten ikke har lagt så godt merke til. Han har aldri rukket å bli en av de store stjernene, på tross av at han er en gnistrende god trommeslager. Bass- og kontrabassklarinettisten Oguz Büyukberber kjenner jeg ikke til fra før, men ifølge hans hjemmeside, kommer han fra Tyrkia, og musikalsk befinner han seg i grenselandet mellom moderne komposisjon, improvisasjon, tyrkisk musikk og jazz.
Den 21. september i 2012 møttes disse tre for konsert i den flotte klubben Bimhuis i Amsterdam, og resultatet av det de fremførte denne kvelden får vi høre på denne innspillingen.
All musikken er fritt improvisert, noe som også fører til at det tar litt tid før det hele løsner. Men når det først gjør det, så løsner det for alvor. I starten er det Büyukberbers kontrabassklarinett som setter det hele i gang. Etter hvert kommer også de to andre med innspill, før Büyukberbers går over til bassklarinett, og vi får en slags Eric Dolphy-følelse, selv om Dolphys energi ikke er så tilstedeværende her.
Derfra og ut improviseres det svært fritt, i hovedsak rolige partier hvor man får muligheten til virkelig å studere de tres innfløkte kommunikasjon, mens andre ganger «kliner» de til og er en enhet som fungerer perfekt sammen. Büyukberbers bakgrunn fra den tyrkiske musikken er lett å gjennomskue. Noe som gjør platen original og interessant. Han er en meget dyktig klarinettist som takler denne musikkformen på en utmerket måte. Nabatovs pianospill er litt anonymt, men når han slipper til, gjør han det på en utmerket måte. Hans russiske bakgrunn har i alle år preget hans måte å spille på, og den klassiske, moderne musikken er åpenbart en inspirasjonskilde. Hemingway ligger hele tiden i bakgrunnen og kommer med innspill og kommentarer der det trengs. Han presser seg ikke fram noe sted. Han er bare med for å fullende en fritt improviserende trio, som fungerer meget bra sammen.
Jan Granlie
Oguz Büyukberber (bcl, contrabcl), Simon Nabatov (p), Gerry Hemingway (dr, perc)
