Altsaksofonisten François Carrier går definitivt sine egne veier. Han kommer opprinnelig fra Canada (selv om jeg tidlgere har påstått at han er fransk), men har de senere årene fartet over hele verden med sin musikk, og hans spill blander det lyriske med det frittgående på en fin måte, og det virker ofte som han hele tiden vil overgå seg selv i det han leverer. Dette har skaffet ham et navn blant kritikerne både her i Europa og i USA. I 2001 vant han en Juno Award i hjemlandet i kategorien for «Best Contemporary Jazz Album» for sitt tredje album «Compassion» (Naxos Jazz). Han har deltatt på mer enn 35 internasjonale album med musikere som Paul Bley, Gary Peacock, Bobo Stenson, Tomasz Stanko, Uri Caine, Jason Moran, Dewey Redman, Mat Maneri, John Edwards, Steve Beresford med flere. Vi har tidligere anmeldt hans plate «Wide» hvor han spiller sammen med Tomek Gadecki (ts), Marcin Bożek (b, frh), Michel Lambert (dr), en anmeldelse du kan lese HER.
Hans nye innspilling «Japan Suite» ble spilt inn live i Japan den 7. desember 2019, og en japansk og europeisk turné er planlagt i 2021. Og for den som allerede nå har satt ab tid, så vil han spille på Jazzahead med sin trio den 29. april 2021.
Med på konserten i Yamaneko-ken, Ogose, Saitama i Japan i desember i fjor, har han alliert seg med de tre japanske musikerne Masayo Koketsu (as), Daisuke Fuwa (b) og Takashi Itani (dr, perc). Alle de seks låtene vi får servert er kollektivt improvisert fram der og da, og jeg må si at det er en svært original sammensetning vi får høre, særlig i starten.
Det som skiller denne innspillingen fra mange andre, hvor man opererer med to altsaksofonister, er hvor forskjellige de to er i uttrykket. Carrier er den som spiller de lengre linjene og som skaper et melodisk fundament for de andre musikerne, og særlig da bassisten og trommeslageren. Koketsus altsaksofonspill er ytterst hissig, og blir en relativt stor kontrast til det mer «vestlige» spillet til Carrier. Det er nesten som å høre, for eksempel en samtale mellom en som snakker fransk på en rolig og avbalansert måte, hvor han bare tidvis må heve røsten og snakke hardt til motparten. Mens motparten hele tiden snakker japansk på en veldig stakkato og hissig måte. Det er også med på åm gjøre de seks «strekkene» spennende og interessante. Hvordan de løser hver sine oppgaver i kvartetten, og hvordan kommunikasjonen på tvers av kulturelle grenser blir.
Både Fuwa og Itani, leverer heftig, moderne og tøft bass- og trommespill, som pusher de to altsaksofonistene framover på en spennende måte. Og av de to altsaksofonistene er det uttvilsomt Koketsu som er den som ligger lengst framme mot det fritt improviserende. Men Carrier ligger heller ikke på latsiden. Etter en åpning hvor de to står temmelig langt fra hverandre, nærmer de hverandre i spillestil etter hvert. De har begge lyttet mye på Ornette Coleman opp gjennom årene, og innimellom dukker det opp små fraser som vi kjenner igjen fra Ornettes improvisasjoner.
«Japan Suite» er blitt en spennende kvartettinnspilling, som det japanske publikummet som hadde vett nok til å møte opp, garantert elsket. For dette er musikk mange flere liker i Japan enn her i Europa. Men det skulle ikke være noe i veien for at også europeere ville finne mye glede i denne innspillingen. For det låter energisk, vitalt og flott hele veien.
Jan Granlie
François Carrier (as), Masayo Koketsu (as), Daisuke Fuwa (b) og Takashi Itani (dr, perc)
