På skive

CARRIER / GADECKI / BOZEK / LAMBERT

«Wide»
FMR, FMRCD556

Den franske altsaksofonisten François Carrier, har gjort flere plater på selskapet FMR. Og nå er han ute med en liveinnspilling fra MÓZG-festivalen i Bydgoszcz i Polen fra den 24. mai 2018.

Her får vi hans ytterst ekspressive spill sammen med landsmannen og trommeslageren Michel Lambert, pluss de to polakkene, tenorsaksofonisten Tomek Gadecki og bassisten og franskhornspilleren Marcin Bożek.

Vi får tre, relativt lange «strekk», «Wide», «Radiancy» og «Leeway», som egentlig kunne hatt hvilken tittel som helst, for det er ikke så mye i musikken som gjør de tre titlene spesielt relevante.

Musikken er frittgående, og improvisert fram der og da, med Gadeckii storform i front, med ytterst ekspressivt spill sammen med Lamberts energiske trommespill som aldri hviler.

Når Carrier kommer inn etter ca. ni minutter og han overtar scenen sammen med Bożek på fransk horn, så endrer musikken kraftig karakter. Ikke fordi de ikke er energiske nok, men fordi lydbildet blir totalt endret. Carriers tone i altsaksofonen er i overkant skarp og ikke like behagelig å lytte til som polakkens. Og herfra «duellerer» de på en fin måte. Carrier er, om mulig råere i anslagene enn Gadecki, men de fungerer fint sammen. Og kompet, hvis vi kan kalle det det, opererer med store og vidåpne ører, som glir fint inn sammen med de to saksofonistenes energiutblåsninger.

Andresporet, «Radiancy» åpner med Carriers altsaksofon i et fint tema, før de andre kommer inn med mer moderate innspill enn i åpningssporet. Jeg liker Gadeckis tone i tenorsaksofonen, og han kommuniserer fint med Carrier, slik at de aldri går i veien for hverandre. Denne låta er mer ettertenksom enn åpningssporet, men det er bare så vidt de fire klarer å holde seg i skinnet uten å «kline til» gjennom de drøyt ni minuttene låten varer.

Jeg synes dette utvikler seg til en nærmest perfekt, kollektiv improvisasjon, hvor de fire lytter til hverandre og kommer med fine innspill gjennom hele låten, slik at man som lytter blir sittende helt ytterst på stolen for å følge med i hva som skjer.

Sistesporet, «Leeway», varer en drøy halvtime, og starter med en leken Carrier. Her synes jeg også lyden i altsaksofonen er blitt bedre og litt rundere, slik at det ikke skjærer i ørene hele tiden. Og i starten er det Carrier som på mange måter leder an og forteller de andre hvilken musikalsk vei de bør gå. Og de andre følger han på en fin måte. De kommer ikke «dultende» etter som lydige får, men er med på å gjøre improvisasjonene til spennende lytting.

Dette er blitt en spennende liveinnspilling fra fire musikere som virkelig «traff» hverandre denne dagen i Bydgoszcz i Polen. Det er spennende å følge de fire og hvordan de snor seg rundt hverandre i de frie improvisasjonene, og det er deilig å høre hvor fin musikk det er mulig å skape i en slik setting, når kjemien er der.

Men selvsagt er dette en kvartett man skal høre live og ikke på plate. Man skal oppleve kontakten mellom musikerne og hvordan de kommuniserer med blikk og bevegelser. Det er først da man virkelig får fullt utbytte av slik musikk. En musikk man skal støtte lokale klubber og festivaler og være til stede når slike treff foregår.

Jan Granlie

François Carrier (as),Tomek Gadecki (ts), Marcin Bożek (b, frh), Michel Lambert (dr)

Skriv et svar