Den svenske klarinettisten Christer Bothén ble født den 13. september 1941 i Trollhättan, og må regnes som en av legendene innenfor den svenske improvisasjonsmusikken. På begynnelsen av 70-tallet spilte han med Don Cherry, noe som resulterte i flere plateinnspillinger. Fra midten av 70-tallet spilte han i band som Spjärnsvallet og Archimedes Badkar, og på begynnelsen av 80-tallet var han med i Bengt Bergers Bitter Funeral Band, som i 1982 gjorde plate på ECM sammen med blant andre Don Cherry.
Senere har han vært med på en rekke prosjekter, fra sitt eget Seven Piece Orchestra via Mats Gustafssons Nu Ensemble og Fire Orchestra til samarbeid med Berger – Knutsson – Spering, Neneh og Eagle-Eye Cherry på den utsøkte hyllesten «See You In A Minute» til Don Cherry, Mari Boine, Prins Lätt, Goran Kajfes og Sara Lundén.
Her på salt peanuts* har vi tidligere omtalt Bothés plate «Ambrosia» på Thanatosis Production fra 2020 (anmeldelsen kan du lese HER), en plate hvor konklusjonen til vår anmelder Eyal Hareuveni var «This deeply emotional and dramatic composition succeeds to manifest the subtle, highly resonating, deep-tones and overtones of the bass clarinets and contrabass clarinets as the most sensitive instruments to capture the coming apocalyptic vibrations. You may think of the role of these clarinets, with a sound so close to the human voice as the dreamy, whispering voice of Jernberg demonstrates again and again, as a kind of seismological Greek choir warning us about the fallacies of humankind. A most beautiful and moving composition». Så her er det egentlig bare å glede seg.
På den nye trioplaten hører vi han sammen med bassisten Vilhelm Bromander og trommeslageren Konrad Agnas, to av de mest spennende musikerne i Sverige akkurat nå. Vi får fem musikalske «strekk» fordelt over «Suite Omen» som innbefatter «Omen» og «The Spirit Of …», før vi får «Suite 77» med «strekkene» «Northern Rim», Åhana» og «77», alle laget av Bothén. Innspillingen er gjort i Studio Rymden den 27. og 29 mars i 2019, og vi får overstrømmende liner notes forfattet av Mats Gustafsson, som tydeligvis har Bothén som en av sine store idoler.
På platen, som selvsagt er en vinyl, får vi en suite på hver side, og vi begynner med «Suite Omen», og låten «Omen», og umiddelbart trekkes tankene til Eric Dolphy. For på denne platen spiller Bothén bass- og kontrabassklarinett, noe man, i alle fall når det gjelder førstnevnte, var det instrumentet ved siden av altsaksofonen som var viktigst for Dolphy.
Og det er to nydelige suiter vi får høre. Hvor man spesielt legger merke til Bothéns utmerkede og kreative spill, men også Bromanders utsøkte bass-spill og Agnas’ strålende trommespill, hvor begge pusher og dytter Bothén framover.
Og selv om en musiker som Eric Dolphy er en viktig inspirasjonskilde for Bothén, er det hans personlige spill og komposisjoner som gjør dette til en fantastisk innspilling. Og når de starter med noe som (nesten) kunne vært innspilt på 60-tallet, endrer det seg kraftig i andresporet «The Spirit Of …», hvor man (nesten) får en slags dronemusikk, med fritt improviserte strekk hvor Bromander tar med Bothén inn i en verden hvor musikken er både eksperimentell og utfordrende. Og etter at vi har fått et strekk med drone-aktig musikk, får vi en klarinettsolo som er så «bluesy» og vakker at det er en sann fryd.
Musikken er på mange måter en reise i Bothéns lange liv som musiker. Fra han spilte med Don Cherry, fra tiden han bodde i Marocco og Mali, og tilbake til Sverige og dagens inspirasjoner han garantert har fått gjennom for eksempel samarbeidet med Mats Gustafsson og FIRE! Orchestra.
Men å fremheve Bothéns innsats er en ting. Men å lytte til det fantastiske spillet til Bromander og Agnas er også en opplevels av de store. Innimellom høres Bromander ut som Charlie Haden i «gamle dager», da han var en av de mest kreative bassistene på jazzens verdenskart. Hans basslyd er relativt «tørr», og lyden er sjeldent bra på innspillingen. Han er en lydhør musiker med store ører, og får med seg hvert mikrosekund av hva de to andre foretar seg. Og Konrad Agnas, som de senere årene har blitt en av de mest benyttede trommeslagerne i Sverige, gjør en formidabel jobb i disse to suitene. Og mot slutten av «The Spirit Of …» hvor han har en duosekvens med Bothén, låter de fremragende.
I starten på «Suite 77» og låten «Northern Rim», får vi en «samtale» mellom Bothéns kontrabassklarinett og Bromanders bass som er verdt hele platen alene. Og med Agnas «lek» på tam-tamen, blir dette en fantastisk start på en himmelsk suite. Og at den store klarinetten fungerer såpass godt med buespill på bassen er for meg overraskende, og dermed også enda mer spennende. Her får vi også en trommesolo fra Agnas som er strålende, før Bothén tar de to med på en kort himmelreise med fantastisk spill.
I det jeg tror er andresekvensen «Åhana» i «Suite 77», swinger det nesten hemningsløst av de tre. «Kompet» raser av gårde og Bothén hiver seg i front. «Unna vei, her kommer hurtigtoget fra Stockholm!». Og musikken er så tett og fin at man skulle tro de tre hadde spilt sammen hele livet. Så går de plutselig over i noe mer eksperimentelt, men allikevel ikke kjedelig. Man blir sittende ytterst på stolen og følge med på detaljene og blir nesten slått ut av samspillet og hvordan de tre samarbeider og kommuniserer.
Og i avslutningssekvensen, «77», som er en neddempet ballade, legger Bromander et fint underlag for Bothéns nydelige bassklarinettspill og Agnas neddempede trommer. Og som avslutning, må dette være den perfekte avrunding på en konsert vi veldig gjerne skulle ha hørt.
Dette er blitt en utgivelse fra en av de absolutt beste veteranene i den svenske jazzen, som sammen med to av den yngre generasjonen svenske musikere har begått en strålende innspilling, som oser av overskudd, gode komposisjoner, strålende improvisasjoner og et nesten uvirkelig fint samspill. Og jeg mener det er viktig å trekke fram lydtekniker Daniel Bengtson, som har laget en fantastisk lyd på denne platen, som vil stå igjen som en av de mest helstøpte platene fra koronaperioden 20-21. Og jeg er overbevist om at salige Don Cherry smiler godt uansett hvor han nå befinner seg.
Et mesterverk!
Jan Granlie
Christer Bothén (bcl, contrabcl), Vilhelm Bromander (b), Konrad Agnas (dr)
