Den sveitsiske saksofonisten Christoph Irniger har, de senere årene, gjort en rekke plater på selskapet Intakt. Med sitt Pilgrim-band er han nå ute med sin femte utgivelse, men han har også gjort innspillinger med sin trio, pluss trioen med altsaksofonisten Loren Stillman med trombonisten Nils Wogram som gjest.
På denne liveutgivelsen møter vi han sammen med gitaristen Dave Gisler, pianisten Stefan Aeby, bassisten Raffaele Bossard og trommeslageren Michael Stulz. Vi får ni komposisjoner av Irniger, og innspillingen er gjort i Red Horn Distrct i Bad Meinberg i Tyskland den 29. november 2023.
Jeg må innrømme at jeg ikke akkurat har vært overbegeistret for de tidligere platene med Irniger. Også denne gangen sniker det seg inn litt skepsis etter hvert som de ni sporene rusler og går. Det er ingen tvil om at den godeste saksofonisten er en dyktig musiker. Og det samme er hans medmusikanter. Og siden dette er en gjeng musikere som har spilt sammen siden 2010, så burde de kjenne hverandres styrker og svakheter.
Svakheten med denne utgivelsen er, i første rekke, komposisjonene. De blir altfor like og selv om musikerne gjør en god jobb med å variere, så blir de ni sporene altfor like, etter min smak. Av medmusikantene trekker jeg gladelig fram pianist Aeby, som byr på mye fint spill. Irnigers tenorsaksofonspill er kreativt og spennende, og han leverer mange fine soloer. Gitarspillet til Gisler er relativt rocka i de strekkene hvor han får slippe til, mens bass og trommer fungerer helt fint i sammenhengen – med et ekstra pluss til bass-spillet som flere steder fungerer som en slags kontrast til resten, og som fungerer utmerket, og som, for meg, gjør musikken mer interessant.
I enkelte sekvenser beveger de seg litt over i det friere landskapet, og det er da jeg synes det fungerer aller best. Og i en live-setting synes jeg bandet fungerer bedre enn når de er i studio. I en del av den nyere jazzen som dukker opp i Mellom-Europa, får jeg en slags «Berlin»-følelse, hvor man nesten kan høre at musikerne enten er i Berlin eller er inspirert av musikken derfr. Og det synes jeg mye av musikken vi får på denne platen også er. Et relativt tett lydbilde, gode musikere, men hvor komposisjonene blir litt for like, som gjør at musikken lett blir litt for ensformig.
Jan Granlie
Christoph Irniger (tenor saxophone), Dave Gisler (guitar), Stefan Aeby (piano), Raffaele Bossard (double bass), Michael Stulz (drums)
