Trommeslageren Dag Magnus Narvesen er født i Stavanger. Han har studert trommespill ved Universitetet i hjembyen, og videre på Jazzlinja i Trondheim. Han har siden 2005 vært en viktig del av Stavangers Kitchen Orchestra, og er også involvert i organiseringen av bandet. Ved siden av det har han vært med i en rekke andre musikalske prosjekter, som Gunhild Seims Time Jungle, Sasquatch, DaMaNa, og nå sin egen oktett.
Han har også deltatt i prosjekter med Alexander Von Schlippenbach, Johannes Bauer, Fredrik Ljungkvist, Mike Majkowski, Chris Heenan, Klaus Ellerhusen Holm, Stine Janvin Motland, Øyvind Storesund med flere.
I oktetten har han samlet en rekke av sine musikalske venner fra sin musikalske løpebane i Norge, og han har samlet mange forskjellige inspirasjoner i konstellasjonen.
Alle de ti komposisjonene er laget av Narvesen, og allerede fra starten kan vi merke at han har vært mer enn en gang I dialog med den Berlinske jazzscenen. Men vi kan også merke spor etter Stavangers «Master Of Free Jazz», Frode Gjerstad, i måten han komponerer og også hvordan musikken blir fremført.
I oktetten har han fått med seg en gjeng unge, norske musikere, som de senere årene har markert seg både på hjemmebane og ute i Europa og verden.
Det starter med den heftige «Tapatapa», som inneholder både tradisjon og nyskapning, i form av et slags storbandriff som utvikler seg til en heftig «røre». De fortsetter med balladen «Irgenwie, irgendwo», hvor den ytterst lovende pianisten Øyvind Dale markerer seg med nydelig og gjennomtenkt spill, før Kristoffer Kompen avleverer en fin solo. «Dalbrecht» er et friere strekk, hvor Narvesen selv holder tømmene bak Jørgen Mathisens tenorsaksofon i starten, før André Rolighetens barytonsaksofon kommer og setter en rytme som de andre henger seg på, og det swinger upåklagelig og fint før de igjen tar det ut over sidelinjen med heftig frie løp. Men Roligheten holder det hele sammen på en fremragende måte, og hans solo her er strålende. «Chokolypse» fortsetter der «Dalbrecht» slapp, og oktetten tar oss med ut på en herlig tur i det friere landskapet, samtidig som de holder det godt sammen og tett på tradisjonene.
Og slik fortsetter det. «Karnivalissimo» gir oss mer strålende spill av Dale i et fint og tett arrangement, «Suyonomi Lettre» åpner med bassisten Adrian Myhr, før de glir over i et fint «ministorband-arrangement», «Melitrugal», er nok en fin ballade, hvor Rolighetens bassklarinett og Powells trompet gjør seg sterkt gjeldende.
«Palettfasett», er en heidundrende låt som swinger og er fri samtidig, kanskje platas mest spennende spor, mens «Mannen i tårnet», tar det litt tilbake til starten, og ringen sluttes på en eller annen måte, før de avslutter med «For J.R.M.» (tilegnet minnet om Jan René Meling), en fin, sår og ettertenksom ballade.
Jeg synes det er altfor sjelden vi hører godt arrangert musikk for litt større ensembler nå om dagen. Kan hende er det for dyrt å holde et såpass stort ensemble gående på regulær basis? Jeg vet ikke, men jeg håper i alle fall at Narvesen kan få muligheter til å spille en rekke jobber med dette ensemblet, overstrødd med dyktige, relativt unge, norske jazzmusikere, som nok en gang viser seg å være i toppskiktet.
Og all ære til Narvesen for å ha satt sammen et slikt band, skrevet musikk for en gjeng dyktige utøvere, og at han deler musikken med oss, som ikke befinner oss i Stavanger til daglig. Oktetten bør umiddelbart bli et fast innslag på Maijazz, og også få spille rundt på flere av de Nordiske jazzfestivalene de kommende årene, for dette er musikk man godt kan like!
Jan Granlie
Dag Magnus Narvesen (dr), Kristoffer Alberts (as), Jørgen Mathisen (ts), André Roligheten (bs, bcl), Hayden Powell (tp), Kristoffer Kompen (tb), Øyvind Dale (p), Asrian Myhr (b)
