Jazz fra Canada er ikke det man har best kontroll på her i Norden, på tross av at en rekke flotte jazzfestivaler som den i Vancouver, Toronto, Montreal med flere arrangeres i landet. Canada har på mange måter kommer litt i bakgrunnen i forhold til overlessingen vi blir utsatt for av jazz fra USA. Man skulle tro at avstanden mellom hva som skjer på jazzfronten i Canada ikke skulle ligge så langt unna det som foregår i USA, men sjekker man på nettet og søker etter canadiske jazzmusikere, er resultatet nedslående.

Men det skjer mye i Canada, og distribusjonsselskapet Orange Grove Publicity, har den senere tiden gjort en god jobb i å sende oss plater med Canadisk jazz, så vi får mulighet til å stifte bekjentskap med musikken også i Europa.

Denne gnagen har vi fått oversendt bassisten Daniel Fortins debutinnspilling «Brinks», som han har gjort sammen med tenorsaksofonisten David French, vibrafonisten Michael Davidson og trommeslageren Fabio Ragnelli.

Fortins kommer fra byen Petersborough, er regnes som en av Canadas største basstalenter. Han har spilt med en rekke Canadiske musikere, både innenfor jazz, rock og pop. Han er co-leder sammen med Chris Donelly i trioen Myriad3, som har gjort flere turneer i USA og Europa.

Musikken kan best beskrives som jazz fra 70-tallet med elementer av pop og rock. Hele veien ligger vibrafonisten Gary Burtons ECM-plater og lurer i bakhodet, for det er vibrafonisten som gjør sterkest inntrykk.

Men gjennomgående synes jeg dette blir i overkant uinteressant. Saksofonisten har en litt kjedelig og lite personlig tone i hornet, bassisten og kapellmesteren gjør ikke mer enn han skal og trommeslageren «pisker» av gårde som var det en vanlig dag på kontoret.

«Brinks» er rett og slett blitt for kjedelig og uinteressant til at man skal bruke altfor lang tid på innspillingen. Her trengs det mer variasjon, bedre arrangementer, bedre og mer varierte låter, og større intensitet og vitalitet.

Jan Granlie

Daniel Fortin (b), David French (ts), Michael Davidson (vib), Fabio Ragnelli (dr)