Nye skiver og bøker


flere skiver og bøker...

Våre podkaster


flere podkaster ...

Skiver du bør ha


flere anbefalte skiver...

Våre beste klipp


flere filmer...

Ledere og debattinnlegg


flere debattinnlegg...

På skive

DAVE GISLER TRIO WITH JAMIE BRANCH AND DAVID MURRAY

«See You Out There»
INTAKT RECORDS, INTAKT CD 378

Det er alltid spennende når man kommer over plater hvor trompeteren Jamie Branch medvirker. Og sammen med tenorsaksofonisten David Murray, som i mange år har vært en favoritt, er Branch gjest på denne nye innspillingen med gitaristen Dave Gisler Trio.

Dave Gisler er født 1983, og fikk privat undervisning av foreldrene fra 2. klasse. Reiser i løpet av denne tiden førte ham og foreldrene til India i et år. Han tok klassisk gitartimer med sin far, Felix Gisler, fra han var 8 til 14 år. Da han var 23 ble han uteksaminert fra Lucerne Music Academy, hvor han hadde gitaristen Kurt Rosenwinkel som lærer i tre år. Han var med å starte bandet NoReduce, med blant andre den amerikanske trommeslageren Nasheet Waits. I 2017 startet han Dave Gisler Trio med Raffaele Bossard på bass og Lionel Friedli på trommer. Deres CD-debut «Rabbits on the Run» kom på Intakt Records i 2018.

I 2019 ble den amerikanske trompetisten Jaimie Branch invitert til å spille på turné med trioen. Den siste konserten på turneen var på Unerhört! Festival i Zürich og konserten ble utgitt som «Zurich Concert» av Intakt Records i 2020, en plate som vi på salt peanuts* selv følgelig anmeldte, og anmeldelsen kan du lese https://salt-peanuts.eu/record/dave-gisler-trio-with-jamie-branch/. Gisler er fast medlem i Swiss Jazz Orchestra, Lucerne Jazz Orchestra og Zurich Jazz Orchestra, og i 2009 spilte han med en dansegruppe i New York under ledelse av koreograf Yvonne Meier på Visions Festival på Manhattan. Dave Gisler har spilt med en rekke fremstående musikere innenfor den nyere jazzen, så som Jaimie Branch, Mark Feldmann, David Murray, Nasheet Waits, Drew Gress, Ingrid Laubrock, Sylvie Courvoisier, Tom Rainey, Jeff Davis, Christy Doran, Lukas Niggli, Christoph Irniger og mange andre.

På den nye platen får vi 10 komposisjoner av Gisler, og allerede fra starten av åpningssporet, «Bastards on the Run», oppdager vi at dette først og fremst er en moderne jazztrio som har mye å fortelle, samtidig som de to gjestemusikerne er svært fremtredende i utformingen av lydbildet. For hverken Murray eller Branch fungerer kun som gjestemusikere med noen få innsmett i løpet av platen. De er en integrert del av musikken, og særlig er det en fryd å høre Branchs usedvanlig fine trompetspill som befinner seg helt i front av det moderne uttrykket.Og selv om det ikke er «full rulle» hele veien, beviser hun også at hun er en utmerket lyrisk trompeter, som i fjerdesporet, «The Vision», hvor hun spiller med mute og hvor jazzhistorien sitter godt plassert i ryggmargen.

Men i forhold til den forrige platen med trioen pluss Branch, synes jeg spillet til Gisler er mer fremtredende, omtrent som om han har latt seg inspirere av et relativt langt samarbeid med Branch. Han spiller, etter min mening, mer «moderne», og tidvis mer aggressivt, noe som passer perfekt inn i denne sammenhengen. Han kan minne litt om James Blood Ulmer innimellom, i tillegg til for eksempel Sonny Sharrock og et par andre av de som på strålende måte forenet rockegitaren med jazzen for en del år siden. Og både bassist Bossard og trommeslager Friedli er hele tiden med på ideene til Gisler, og er med på å pushe de andre musikerne framover på en strålende måte. Innimellom får jeg en følelse av at dette er musikere som har hørt på Ronald Shannon Jackson og hans Decoding Society, som herjet rundt på klubber og festivaler på 80- og 90-tallet. Og hør på det sjuende sporet, «What Goes Up», og du forstår kanskje hva jeg mener.

Den som kanskje gjør seg minst delaktig på platen er David Murray. Selvsagt er han med og markerer seg innimellom, som i sjettesporet, «Medical Emergency», hvor hans lett gjenkjennelige tenorsaksofonspill dukker opp, men det er i første rekke, Gisler og Branch pluss det hardt arbeidende kompet som er det essensielle på platen.

En høyenergisk innspilling, som (nesten) får meg opp av stolen og ut på gulvet for å «tråkke trinn», men jeg klarer heldigvis å styre meg. Og en plate jeg absolutt vil anbefale alle venner av energisk og moderne jazz.

Jan Granlie

Dave Gisler (g), Raffaele Bossard (b), Lionel Friedly (dr), Jamie Branch (tp), David Murray (ts)

Skriv et svar